Bandet No Hay Banda, ble startet i Montreal i 2016 av de tre, frittgående musikerne Daniel Áñes, Noam Bierstone og Geneviéve Liboiron, men har etter vert blitt utvidet med flere av Canadas mest spennende improvisasjonsmusikere. De har siden starten gjort flere plateutgivelser, og på den seneste har de fått skrevet musikk av Steven Kazuo Takasugi, mens Huei Lin har laget film, som vi dessverre ikke får ta del i på platen.
I bandet ved denne anledningen har de forsterket bandet med sopranvokalen til Sarah Albu, mens resten av musikken tas hånd om av de faste medlemmene, fiolinisten Geneviéve Liboiron, bassklarinettisten Lori Friedman, basstrombonisten Felix Del Tredici, pianisten Daniel Áñes og perkusjonisten Noam Bierstone.
Da jeg fikk denne utgivelsen og så coveret, tenkte jeg at dette var en slags cabaret eller «festmusikk» som skulle få litt liv i heimen. Men der tok jeg skammelig feil. For dette er samtidsmusikk og impro i et landskap vi må til Derek Bailey og hans like for å gjenkjenne. Og det føles nesten naturlig at musikken er skrevet av en komponist med asiatiske aner.
Vi får sju «scener» hvor jeg tar meg i å lete i både coveret og pressemelding etter hvem som spiller akustisk gitar i bandet. Men det er ingen gitarist i denne spennende sammensetningen. Derimot får vi ytterst original og spennende musikk, som, i hovedsak, ligger i det litt melankolske området, hvor det aldri blir spilt en eneste «streit» akkord, men hvor de ytterst frittgående musikerne kommuniserer på en spennende og uortodoks måte, hvor ingenting egentlig er slik det høres ut som. Musikerne kommer og går litt underveis, men hele vegen gjennom får vi sekvenser som (nesten) ingen andre holder på med nå om dagen.
Dette er blitt en utgivelse som aldri, og da mener jeg ALDRI vil toppe listene på noen strømmetjenester. For dette er et helhetlig verk, som må lyttes til fra start til mål. Musikken vokser og synker før den kommer tilbake med fullt trøkk, og kommunikasjonen mellom musikerne er utmerket. Det kunne vært interessant å se partituret til komponisten Steven Kazuo Takasugi som har laget dette bestillingsverket for bandet. For jeg føler at mye av det som fremføres er spontan improvisasjon fra en gjen musikere som nesten kan lese hverandres tanker gjennom den times lange forestillingen.
Jeg må innrømme at det er sjelden jeg blir såpass ooverrasket over en utgivelse med musikere jeg ikke kjenner fra før. Og sjelden har jeg hatt større glede av en slik kombinasjon av samtidsmusikk og impro, og hvor instrumentene blir brukt på en ytterst original måte. Og når de «går i land» med sistesporet, «Grumpy Old Man» føler jeg en viss glede over at jeg nettopp i dag valgte akkurat denne utgivelsen.
Jan Granlie
Sarah Albu (soprano), Geneviéve Liboiron (violin), Lori Friedman (bass clarinet), Felix Del Tredici (bass trombone), Daniel Áñes (piano), Noam Bierstone (percussion)
