Saksofonisten Noah Preminger er en relativt ung musiker født i 1986, og som vokste opp i Canton, Connecticut. Mens han gikk på videregående skole studerte han hos saksofonisten Dave Liebman. Han ga ut sitt debutalbum, sekstettutgivelsen Dry Bridge Road, etter endt utdanning fra New England Conservatory of Music. Deretter kom kvartettalbumet Before the Rain i 2011 på Palmetto Records. Han har spilt med en rekke av de ledende jazzmusikerne med base i New York-området, så som Billy Hart, Dave Holland, Fred Hersch, Dave Douglas, Victor Lewis, John og Bucky Pizzarelli, Billy Drummond, George Cables, Roscoe Mitchell og Eddie Henderson.
I presseskrivet til hans nye utgivelse, tar markedsfolkene utgangspunkt i John Coltranes utgivelse med samme tittel fra 1963, og skriver at «Noel Preminger follows directly in the same tradition with his latest release, Ballads». Det er greit at plateselskapet vil legge lista høyt for den relativt unge musikeren, men å legge lista opp mot Coltranes mesterverk, er «som å hoppe etter Wirkola». For det skal mye erfaring og «tyngde» til, for å nå opp til Coltrane-utgivelsen.
Med seg på platen har han pianisten Julian Shore, bassisten Kim Cass og trommeslageren Allan Mednard, og vi får fire komposisjoner av Preminger, en av Alvin Cohn,en av Mark Kozelek, og så avslutter de med Gerswins «Someone To Watch Over Me» – alle i en solid ballade-tradisjonen, og alt er innspilt på Long Island den 18. september 2024.
At reklamefolkene legger listen svært høyt for utgivelsen bør vi glemme like godt først som sist. For spillet vi får på denne platen har ikke veldig mye med John Coltrane å gjøre. Dette gjelder ikke i første rekke Premninger, som leverer fint tenorsaksofonspill hele vegen, men aldri med samme «trøkk» og «tyngde» som Coltrane. Men man skal huske at Coltrane hadde alliert seg med sine faste musikere på den tiden, pianisten McCoy Tyner, mannen med verdens tøffeste venstrehånd, bassistene Jimmy Garrison og Reggie Workman og trommeslageren Elvin Jones, og medmusikantene på denne utgivelsen når ikke opp til anklene på Coltranes beste samarbeidspartnere.
Når det er sagt, så leverer de fire musikerne her en tilbakelent og relativt ok plate. Komposisjonene er mer enn godkjente, og spillet er som mange amerikanske band gjør jazzen sin i dag – ikke ulikt flere plater som finner vegen inn på det danske plateselskapet Stunt Records sin katalog. Musikken fungerer fint for å senke skuldrene, og både ensemblespillet og soloene er helt ok. Tenorsaksofontonen til Preminger er relativt lys, og nesten diametralt forskjellig fra Coltranes, og piano, bass og trommer er mest med for å understøtte saksofonspillet, mer enn å bidra til å la musikken vokse og å bidra med kreative innspill. For selv om dette er et ballade-album, burde man kunne forvente mer energi og oppbyggende innsats fra medmusikantene, slik vi får mange eksempler på på John Coltranes Ballads. Men glemmer vi Coltrane, så får vi mye avslappende og velspilt tenorsaksofon her, og versjonen av «Someone To Watch Over Me» er mer enn godkjent.
Jan Granlie
Noel Preminger (tenor saxophone), Julian Shore (piano), Kim Cass (double bass), Allan Mednard (drums)
