Det franske plateselskapet Improvising beings har de senere årene spesialisert seg på fritt improvisert musikk, gjerne tett opp til den moderne klassiske musikken.
Så oghså med kvintetten Nuova Camerata, som består av Pedro Carneiro (marimba), Carlos «Zingaro» (fiolin), João Camõres (viola), Ulrich Mitzlaff (cello) og Miguel Leiria Pereira (bass).
Sammen gjør de sju relativt frie strekk, innspilt i Portugal i 2015. Låtene blir kalt «Chant I» til «Chant VII», og varierer sterkt fra strekk til strekk i intensitet og musikalsk kreativitet.
Bandet er relativt nystartet, og er basert i Lisboa, men musikerne er ikke ukjente innenfor denne formen for musikk. Alle musikerne har vært toneangivende innenfor den fritt improviserte musikken i Portugal i lengre tid, men dette er første gang de møtes for å feste musikk på «tape».
Platen er blitt et slags kompromiss av hva disse fem musikerne har hatt på hjertet denne novemberdagen i Lisboa. Med det mener jeg at siden dette er fritt improvisert, så avhenger mye av hva den enkelte har i tankene menms man skaper musikken der og da. Det har ført til at «Chant» er blitt en spennende innspilling med musikk som ligger adskillig mer innenfor den moderne, klassiske musikken enn jazzen. Her får man store problemer med å klappe på en og tre, for å si det sånn.
Men musikken er spennende. De fem musikerne føler hverandre på tennene hele veien, og alle fem høres ut som de er livredde for at det hele skal stoppe opp.
Men aller helst skulle man selvsagt ha hørt denne musikken på konsert, gjerne i et galleri med moderne kunst på veggene.
Jan Granlie
Pedro Carneiro (mar), Carlos «Zingaro» (vio), João Camõres (viola), Ulrich Mitzlaff (c) og Miguel Leiria Pereira (b)
