Den norske pianisten Oddgeir Berg er et relativt ubeskrevet blad innenfor den nyere jazzmusikken i Norge og Norden. Så vidt jeg vet, så er platen «In The End Of The Night», trioens andre utgivelse, etter «Before Dawn» (selvfølgelig anmeldt på salt-peanuts.eu, og anmeldelsen kan du lese HER).
Platen er like godt utgitt på det tyske selskapet Ozella, som også har andre norske artister i stallen, blant annet saksofonisten og bukkehornspilleren Karl Seglem.Med seg i trioen har han to andre, relativt ubeskrevede blad innenfor jazzen, nemlig bassisten Karl-Joakim Wisløff og trommeslageren Klaus Robert Blomvik.
Selv sier de om trioen at de spiller elektroakustisk jazz med ett bein i melankolien og det andre i ekstasen. Men når jeg hører på albumet, er det ikke akkurat de tingene som dukker opp i bakhodet. Nei, det som først dukker opp er, uten tvil arven etter Esbjörn Svensson Trio, og den typisk nordiske «tonen» han og hans trio gjorde stor suksess med.Men Bergs trio er også noe mer. Det er i første rekke i åpningen av åpningssporet «Vagabond» at tankene om e.s.t. dukker opp. Men utover i låten tar de oss mye mer over i det elektroniskakustiske, så deres egen beskrivelse er ikke så dum allikevel. Men det fungerer mye på samme måten som hos e.s.t. De åpner gjerne akustisk, også utvikler de låten etter hvert og bringer nye elementer inn i musikken.Det er med på å gjøre platen spennende og annerledes enn mange av de andre platene innenfor denne sjangeren som vi overlesses med om dagen.Berg er en utmerket pianist og keyboardist, og det er som pianist han imponerer mest.
Wisløff er kanskje den som gjerne vil trekke musikken utover det nordiske, og er den som kanskje trekker inn elektronikken i størst grad, og Blomvik er en pågående trommeslager, som trekke de to musikerne nærmere og nærmere rocken utover i de enkelte låtene.Siden platen er innspilt på et tysk selskap, så har man kanskje hatt det tyske og mellom-europeiske markedet i tankene, noe jeg tror har vært lurt.
Og i stedet for å gjøre som de fleste andre skandinaviske musikere som utgir plater i Tyskland, som velger enten ACT, eller helst ECM, så har Berg og hans venner valgt det mindre selskapet Ozella, som jeg tror kan være med på at trioen kan få en rekke spillejobber i Tyskland og nabolandene til øst, vest og sør.For det er blitt en helt ok plate. De har gode ideer og Berg skriver fine komposisjoner. Så kan vi jo bare håpe at klubber og festivaler i Danmark, Sverige og Finland, i tillegg til i hjemlandet Norge, tar sjansen på å booke trioen, for å høre disse tre på klubb, tror jeg er en fin opplevelse.
Og tittelen «In The End Of The Night», må være den perfekte tittel på et slikt album. Tenk deg når solen er i ferd med å stå opp, etter at man har sittet utendørs med gode venner, grill og godt drikke, og kun de med aller mest «lakenskrekk» sitter igjen. Vitsene og historiene blir bare dårligere og dårligere og egentlig lengter man til senga, mens man sitter og halvsover med en lunken øl og ser dagen komme sakte, men sikkert. Hør bare på det nydelige sporet, «Way Home», som beskriver denne følelsen perfekt.
Jan Granlie
Oddgeir Berg (p, keys), Karl-Joakim Wisløff (b), Klaus Robert Blomvik (dr)
