Den danske gitaristen Johannes Wamberg (født i 1991) og saksofonisten og fløytisten Oilly Wallace (født i 1996) er, to av de mange, unge musikerne i Danmark, som holder seg til og innenfor tradisjonene, og som regnes som to store talenter innenfor denne delen av den danske jazzen.

Deres plate «Mosaïque», er i utgangspunktet et duoprosjekt, men på en av låtene, «Brother» har de invitert med de to «veteranene», bassisten Daniel Franck og trommeslageren Frands Rifbjerg, to musikere som er å høre på de mange klubbene for slik musikk i Danmark, så godt som hele tiden.

De to hovedpersonene har vært gode venner i mange år, også musikalsk, noe man godt kan høre på det fine og delikate samspillet. De to kom med sin første plate, «Easy Listning» i 2016, som fikk mange spillinger på dansk radio.

Wallace har en fin tone i altsaksofonen, som minner meg en del om for eksempel Art Pepper. Og Wambergs spill går fint inn i tradisjonen etter både Doug Raney og Jim Hall.

På «Mosaïque» gjør de noen egne komposisjoner som gjør seg svært godt på duo, pluss noen standarder, så som for eksempel «I Wish I Knew» og «Two Sleepy People», og gjennomgående er det svært radiovennlig musikk, hvor de gjør unna låtene på relativt kort tid, uten å tvære det ut med unødvendigheter.

De to har laget noen fine komposisjoner, som passer perfekt til de to i form av stemning og musikalsk landskap, og begge musikerne er dyktige på hvert sitt instrument. Jeg vil hevde det er relativt vågalt å begi seg ut i duoverdenen med plate i såpass ung alder og med såpass «gjennomsiktig» musikk. La gå at de opptrer som duo på en og annen liten klubb i Danmark, men å presentere seg som duo på plate for den store verden, krever selvtillit. Og den selvtilliten synes jeg de to er i besittelse av i rikelig monn. For det er blitt en deilig plate man kan lene seg rolig tilbake å lytte til for å få ned stressnivået i kroppen, og for å tenke gode tanker. Og i «Brother» hvor de har fått med de to gjestene, som kan denne type musikk ut og inn, får vi en fin tilvekst og variasjon i lydbildet. Skal man absolutt innvende noe på denne innspillingen, må det være at litt for mange av låtene befinner seg litt for trygt og godt innen for mid-tempoet, men det er vel der de to liker seg best, så da godtar vi det.

En deilig plate som passer perfekt inn i den mørkeårstiden.

Jan Granlie

Oilly Wallace (as, fl), Johannes Wamberg (g), Daniel Franck (b), Frands Rifbjerg (dr)