Kvartetten OM, regnes av mange som et typisk Kult-band. De holdt det gående i perioden 1972 til 1982, og kombinerte energien i rocken med kraften i den frie improvisasjonen. Med stor vitalitet samlet de erfaringene i den unge generasjonen, som var opptatt av den elektriske rocken som for eksempel Jimi Hendrix sto for, samtidig som de var fascinert av John Coltrane og den frie jazzen.
Etter en lang pause, returnerte bandet i 2008 med en konsert under Willisau Jazz Festival, med den etterfølgende liveinnspillingen «Willisau» (INTAKT). Dette likte musikerne såpass godt, at de ville fortsette samarbeidet, og med en rekke konserter på de små scenene i Lucerne, har bandet vokst og utviklet seg. Det nye albumet, «It’s About Time» presenterer bandet slik de låter nå, med låter utviklet fra konsepter, improvisasjoner og komposisjoner fra de fire musikerne. Selv kaller de bandet lyd for «ElectroAcousticCore», og med musikerne Urs Leimgruber på sopransaksofon, Christy Doran på gitar, Bobbi Burri på bass og Fredy Studer, får vi åtte låter, som presenterer dette veteranorkesteret slik de låter i 2020.
De starter med Studers «Like a Lake (dedicated to Marianne B.)», hvor en tung basslyd åpner, før vi får sopransaksofon med mest av alt luft gjennom hornet, og vi setter oss rolig tilbake for å få med oss alle detaljene. Det «skraper» i gitaren, og vi forestiller oss en av de mest frittgående platene fra Intakt Records flotte katalog. Studer legger en rytme på trommene som samler musikerne i en felles idé, og selv om det som fremføres er relativt fritt, swinger det unektelig kraftig av de fire. For dette er et kollektiv av fire musikere som kjenner hverandres ideer svært godt, og de er alle gode lyttere, hvor trommer og bass legger grunnlaget for de friere improvisasjoner fra sopransaksofonen og gitaren. Tøft!
De fortsetter med Burris «Perpetual-Motion Food», som starter med et gitar-riff, før «galskapen» overtar på en spennende måte, og Leimgruber tar ut alle «frustrasjonene» sine i en herlig solo over et løst trommespill. Vi får Leimgrubers stillegående og eksperimenterende «Nowhere», før vi får Dorans tittelspor «It’s about Time», en ettertenksom og relativt fri låt, men med full kontroll fra gitaristen. Dette er platens lengste spor på nesten 12 minutter, og det er mye som skjer i løpet av disse minuttene. Musikken er relativt eksperimentell og fri, og alle fire er med på å gjøre denne til en spennende reise. Leimgrubers «On the Bare Branch» er neste, en «prøvende» og stillegående eksperimentering som dessverre ikke treffer meg, før vi får Burris svært aktuelle «Covid-19 Blues» (det er tydelig at disse musikerne visste noe vi ikke visste tidlig i korona-pandemen, for låten er innspilt allerede i februar i år, mer enn en måned før helvetet brøt ut), en litt rocka og fritt eksperimentell låt, som forteller mye om den vanskelige tiden vi nå lever i, og Dorans «Fragments», hvor rockegitaren virkelig trekkes fram, og vi får en tøff åpning, før det tar helt ned av Dorans gitar, før de igjen «kliner til» i noen få toner. Dette er en låt hvor tittelen passer perfekt. Det er nesten som et par, tre låter er satt sammen til en, med svært forskjellige temperaturer og anslag, før de avrunder omtrent der de startet, med den kollektive «String Holder», som åpner med samme dystre bass som i starten, og som utvikler seg til en fin og litt stille avslutning på en, tidvis, spennende plate.
De fleste låtene starter «prøvende», hvor de fire i fellesskap forsøker å finne en felles tanke for hvor de vil gå musikalsk, og stort sett, finner de en spennende vei gjennom «villnisset». Men innimellom synes jeg at letingen etter denne felles ideen kan drøye vel lenge. Det blir litt for mye «langhalm» til at de klarer å holde oppmerksomheten hos meg lenge nok. Men når de «fanger» meg, så er det ofte når bass og trommer blir enige om et rytmisk mønster, og de andre henger seg på og følger disse.
En av de frieste og mest eksperimenterende platene jeg til nå har hørt fra INTAKT RECORDS, fra fire veteraner i det europeiske jazzliv.
Jan Granlie
Urs Leimgruber (ss), Christy Doran (g, eff), Bobby Burri (b, eff), Fredy Studer (dr, perc, bowed metal)
