Den danske trommeslageren Michala Østergaard-Nielsen har sammen med trompeterne Kasper Tranberg og Per Jørgensen pluss den franske, nå Københavnbosatte gitaristen Marc Ducret, kommet med sin andre innspilling. Og for oss som har fulgt denne spennende kvartetten en stund, kan vi berette at vi gleder oss over denne andreskjæringen.

Det starter med Per Jørgensens særegne trompetspill, som jeg tror de fleste vil kjenne igjen på milevis av avstand. Sammen med Ducrets uvanlig tilbakeholdne gitarspill gjør de en innledning som lover det beste for fortsettelsen.

Kasper Tranberg kommer inn med sitt skarpe og kontrastfylte trompetspill, som skiller seg diamentralt fra Jørgensen i teknikk, men som teknisk og idémessig ligger tett på den gode vestlendingen.

Vi får 11 komposisjoner, som alle er gjort av kvartetten i fellesskap, og jeg må innrømme at jeg hygger meg storligen ved hver eneste gjennomspilling.

De to trompeterne er strålende, de kommuniserer perfekt, og når Jørgensens sang(?) kommer inn, swinger dette upåklagelig.

Ducret er mye mer tilbakeholden her enn de fleste gangene jeg har hørt ham live. Men heller ikke her klarer han helt å holde rockeren på avstand. Men hans gitarspill er ytterst originalt, og hele veien bidrar han med fint spill.

Og bak det hele holder Østergaard-Nielsen den komplette kontroll. Ikke for mye, ikke for lite. Hennes spill er lydhørt, og hun, som bandleder, må være den perfekte sjef, som lar sine «medarbeidere» gjøre som de vil og utvikle musikken i den retningen alle er enige om er den riktige.

Dette er rett og slett blitt en fin plate, hvor fire utsøkte musikere møtes og gir lytteren fine øyeblikk.

Jan Granlie

Michala Østergaard-Nielsen (dr, perc), Kasper Tranberg (tp, cor), Per Jørgensen (v, tp, darabouka), Marc Ducret (g)