Som tidligere nevnt, fikk den norske trommeslageren, Paal Nilssen-Love, utfordringen av den danske Roskilde-festivalen om å sette sammen to spesialprosjekter til festivalen i 2018. Han tok, selvfølgelig, utfordringen, og satte sammen to band med utgangspunkt i to av de landene han har vært spesielt aktiv i, nemlig Japan og Brasil.
Brasil-konserten ble anmeldt her på salt-peanuts.eu den 24. januar, og nå har huset på Frederiksberg stått på hodet noen dager, mens undertegnede har jobbet seg gjennom andreplaten, «New Japanese Noise».
Joda, jeg var forberedt, og det tror jeg også mine naboer var, på at dette, om mulig, ville bli enda heftigere enn «Brasil-platen». Kanskje er det slik at jeg begynner å bli vant til støyen Nilssen-Love og hans medmusikanter produserte på Roskilde, for jeg føler ikke denne platen går like langt i det ekstreme og det støyende som foregående.
Han har fått med seg et stjernelag av musikere på denne «skjæringen», og vi møter den nærmest legendariske saksofonisten og klarinettisten Akira Sakata, gitaristen Kiko Dinucci (som også var med på Brasil-platen), Kohei Gomi og Toshiji Mikawa på elektronikk.
Jeg føler at det, er Sakata som i stor grad «fører ordet», både på saksofon, klarinett (og i hans vokale krigserklæringer på fjerdesporet «The Bone People») i disse fem «strekkene» med fritt improvisert støy. Han er en strålende musiker, og særlig når han plukker fram klarinetten synes jeg han kommer med mye nytt og spennende. Og den musikken han får ut av «lakrisstanga» kan forbindes tett med frittgårende musikere fra Europa og USA som Peter Brötzmann, Joe McPhee, Evan Parker og andre. Men allikevel er det en form for japansk «galskap» og energi som kommer fram i spillet, og man kan nesten forstå hva som foregikk i hodene på noen av de japanske kamikaze-pilotene under 2. verdenskrig. For det er en helt egen energi i det han leverer som både er skremmende og ytterst fascinerende.
Og med de to elektronikautøverne i tillegg, blir det nyskapende, «japansk» musikk vi nesten ikke kan huske å ha hørt tidligere. Jo da, vi kjenner til noen av de andre japanske støy-kunstnerne, som også er i stand til å skremme fanden på flatmark, men i denne sammenhengen synes jeg det blir mer «kropp» i musikken, ikke minst på grunn av Nilssen-Loves trommespill, som overgår det meste i intensitet og energi, og Dinuccis heftige og pågående gitarspill.
«New Japanese Noise» er nok en innspilling fra den godeste Paal Nilssen-Love, som du skal bruke mye tid på for å sette deg inn i. Du skal skru volumet på 11, sette deg godt til rette, gjerne være litt forbannet før du setter på platen, og la de fem musikerne rive av deg skinnet, grave i innvollene, spille på beinspilintene, og du skal rett og slett bare gi deg over til dette infernoet! Jeg tror det kan være sundt for både din fysiske og psykiske helse!
Jan Granlie
Paal Nilssen-Love (dr), Akira Sakata (as, cl, v), Kiko Dinucci (g), Kohei Gomi (elec), Toshiji Mikawa (elec)
