I 2015 og 2016 gjorde den italienske gitaristen Paolo Angeli en større verdensturné alane med sin preparerte sardinsk gitar. På «Talea» får vi resultatet av denne turneen, i form av to CDer med 26 låter fra turneen hvor han besøkte Canberra og Melbourne i Australia, Säo Paulo i Brasil, Cremona, Orani, Roma og San Sperate i Italia, Fukuoka, Kitakiushu, Kanazawa og TYokyo i Japan, Istanbul i Tyrkia og Chicago i USA.
Paolo Angeli er en helt særegen gitarist. Ikke bare er han en glimrende utøver, men hans gitar er spesiell. Den er utstyrt med strenger på kryss og tvers, og spilles på nesten som en cello. Og å oppleve han live med denne gitaren er en helt spesiell opplevelse.
Noen vil kanskje sammenligne hans spill med noe av det Pat Metheny har gjort solo, ved hjelp av en rekke «ekstrautstyr», men det er jeg ikke enig i. I ene øyeblikket høres Angeli ut som en dyktig akustisk gitarist, mens han i neste øyeblikk høres ut som han spiller cello i Fläskkvartetten, rocka og tøft. Og derfra er vi nesten over i noe som kan være nordisk folkemusikk, før han tar oss med inn i basarene i Marokko eller innover der.
Hele veien varierer han musikken sin, og hele veien er det nesten utrolig at dette er gjort kun med et instrument, uten pålegg av noe slag. Men ved hjelp av hans spesielt utformede gitar, så er det mulig å lage et helt orkester, med strykeinstrumenter, gitar, perkusjon og til og med oljetønner kun ved hjelp av gitaren. Andre ganger lager han magiske stemninger kun ved å benytte gitaren som en helt vanlig gitar.
Man skulle kanskje tro at en dobbel-CD, kun med gitar og stemme, ville bli noe ensformig, og mest beregnet på de helt spesielle gitarnerdene der ute? Men det gjelder ikke på plater med Paolo Angeli. Her tar han oss med på en solid jordomseiling, hvor vi får musikk fra de fleste verdensdeler, gjort på Angelis helt særegne vis. Og når han synger, befinner vi oss raskt i fjerne himmelstrøk, og alt er helt på plass.
Jeg skrev for ikke lenge siden en anmeldelse av Mathilde Grooss Viddal og Friensemblets seneste plate «Out Of Silence», at den burde sendes til de stridende partene i Syria og en og annen innvandringsminister her oppe i nord. I samme pakke kan man mer enn gjerne inkludere Paolo Angelis plate «Talea». Jeg tror det vil gjøre mottakerne godt!
Jeg har lenge ønsket å få høre denne særegne musikeren på en klubb eller festival i Norden, og så oppdaget jeg på internett at han allerede har vært, i alle fall i Norge, hvor han gjorde solokonsert under Oslo Jazzfestival i 2014. Men da er det kanskje på tide å få han tilbake til Norden, eller hva? Og en bedre solokonsert for en enkel herre fra Italia og hans «gitar» skal man lete svært lenge etter!
Jan Granlie
Paolo Angeli (prep sardinian g, v)
