Å invitere tre saksofonister til å gå på scenen for å gjøre sin frittgående musikk for et publikum, tyder på modige arrangører, tre modige musikere og et modig publikum. Men når det er snakk om britten Evan Parker, franskmannen Daunik Lazro og amerikaneren Joe McPhee, så burde alle parter puste relativt rolig, i alle fall før konserten. Etterpå kan det hende at «pumpa» har fått kjørt seg både blant musikere, publikum og arrangører.
Vi kjenner godt til både Parker og McPhee fra før, mens Lazro er den vi kjenner dårligst.
I følge internettet, så er han inspirert av Albert Ayler og Ornette Coleman. Han er født i 1945, og har spilt på et utall plater med musikere som Siegfried Kessler, Joe McPhee, Claude Tchamitcian, Evan Parker, Paul Rogers, Joëlle Léandre, Paul Lovens og George Levis, for å nevne noen, tidligere.
Platen ble innspilt i mai 1995, på Willisau-festivalen i Sveits, etter at Dominique Répécaut på C.C.A.M i Vandoeuvre-lés-Nancy, Frankrike, hadde organisert en serie konserter for trioen i Frankrike, Tyskland og Sveits. Konserten i Vandoeuvre ble spilt inn og utgitt i 1996 som «Joe McPhee – Evan Parker – Daunik Lazro» (Vand’Oeure 9619), og nylig fant brødrene Niklaus og Walter Troxler en kasettkopi av de to settene trioen gjorde i Willisau den 19. mai 1995. Det var Walter som hadde tatt opp konserten, og blant en haug med opptak, fant han igjen disse unike opptakene. Og nå, så mange år etter, er denne nesten historiske saksofonkonserten kommet på plate, takket være de to brødrene og Pedro Costa i Clean Feed.
Allerede fra start blir man overrasket over hva vi får høre. Det starter nemlig omtrent som en engelsk madrigal. Men det varer ikke lenge før de ikke klarer å holde seg «innenfor», og lar den frie improvisasjonen overta. Men i åpningssporet «Echoes Of Memory», som de tre har gjort i fellesskap, går det overraskende stille og rolig for seg. Innimellom minner det om noe av ballett- eller filmmusikken vi fikk fra Jan Johansson eller andre som lagde musikk til TV-teateroppsetninger på 60- og 70-tallet.
I andresporet, «Sweet Dreams Of Flying» kjenner vi mer igjen musikken. Dette er en duo mellom Parker og Lazro, og viser den tette kommunikasjonen mellom de to.
På «Broadway Limited» er alle tre igjen på plass, og det litt neddempede og eksperimentelle, hvor det føles som de tre føler hverandre på tennene. Det er tydelig at denne låta blir eksperimentert fram der og sa, og det er neddempet og spennende.
Parkers «Florid (for G.L.) gjør han solo, og er et mesterstykke i sirkelpust, og som virkelig beviser hvilke eminent saksofonist Parker er, før de tre gjør «Concertino In Blue». Også en neddempet sak. Det fortsetter i «Three Dancing», før det hele ender opp med «To Rush At The Wind», som også er oppsiktsvekkende «nedpå» til å være disse tre musikerne. Her plukker også McPhee fram pocket-trompeten, som gir et nytt bidrag i lydbildet som er forfriskende.
Dette er en historisk begivenhet! De tre musikerne møtes, og noe stort er på gang, og selv om de tre musikerne hadde gjort flere spennende innspill før disse opptakene, synes jeg det er spennende å høre hvor de sto på den tiden. Anbefales!
Jan Granlie
Evan Parker (ts, ss), Daunik Lazro (as, bs), Joe McPhee (as, ss, acl, pockettp)
