Det britiske bandet Partsans, har i flere år vært aktive, både som bande, og med enkeltmedlemmene, som har vært med på en rekke prosjekter på de britiske øyer og i nabolandene. Bandet består av gitaristen Phil Robson, saksofonisten og bassklarinettisten Julian Siegel, bassisten Thaddeus Kelly og trommeslageren Gene Calderazzo.

«Nit De Nit» er deres første livealbum, innspilt på Londonklubben Vortex, hvor de har vært fast inventar i mange år. Selv sier de at de har spilt mange minnerike konserter opp gjennom årene, og ønsket omsider å fange den spe34sielle live-energien på dette opptaket.

Vi får ni låter, komponert av Siegel eller Robson, med unntak av åpningssporet, som er Charlie Parkers «Klact-Oveseds-Tene intro», som kun varer i 14 sekunder. Og hele veien er det Robsons gitar og Siegels saksofoner som her hovedbestanddelene i musikken. De andre to er mest med for å utgjøre kvartetten og fullende det kollektive.

Jeg synes litt av problemet med en del av disse britiske bandene er, at de ikke har gode nok ideer å komme med til at platene blir helstøpte og gjennomførte. Kanskje har det noe med at man i den britiske jazzen har en pop- og rocketradisjon som de ikke helt klarer å fri seg fra. I alle fall synes jeg Partisans har hatt problemer med det på de platene jeg har hørt med dem. Samtidig så sitter de litt for mye i «klisteret» til den gamle jazzrocken fra øyene. Riktignok kan man på denne innspillingen innimellom høre et visst slektskap til et av mine favorittband fra øyene, Backdoor, men uten Colin Hudginstons glimrende bass-spill, som gjorde den trioen.

Men live fungerer Partisans bedre enn de gjør i en mer strøken studioversjon. Men det blir vel mye gitar og saksofon i lydbildet, som kan bli litt enerverende i lengden. I tillegg synes jeg mye av musikken blir litt masete, selv der de forsøker å ta det litt ned. Det blir rett og slett for mye gitar og saksofon, selv om begge er utmerkede musikere.

Jan Granlie

Phil Robson (g), Julian Siegel (ts, ss, bcl), Thaddeus Kelly (b), Gene Calderazzo (dr)