For få dager siden anmeldte jeg altsaksofonisten Paul Van Kemenades innspilling «Kind Of…», som jeg oppfattet som en presentasjon og en salgsplakat for alle prosjektene Van Kemenade er involvert i, og som arrangører kan bruke når man skal finne ut hvilket av alle Van Kemenades band man vil ha på plakaten.
I den anmeldelsen trakk vi fram prosjektet «Checking Out», som er et samarbeid med trombonisten Ray Anderson, bassisten Ernst Glerum og trommeslageren Han Bennink, under ledelse av Van Kemenade.
Og her følger et helt album med denne gjengen. Og min oppfatning av at dette er det mest spennende bandet den nederlandske altsaksofonisten har gående, blir ytterligere bekreftet ved et utall gjennomspillinger av «Checking Out».
Det starter med Glerums bass i hans egen «Low Profile», en nedpå-blues, hvor Andersons rå trombonespill og Van Kemenades altsaksofon fungerer godt over et nesten skremmende, swingende trommespill fra Bennink.
Musikken ligger hele tiden i et slags tidlig 60-talls-landskap, men med klare oppdateringer til vår tid. Andresporet, «Checking Out» (Van Kemenade) er litt utfrika og friere enn mye av det andre, mens «Alligatory Merengue» er en tøff og rytmisk sak, hvor Benninks vispekomp og Glerums bass legger føringene. Andersons helt særegne og heftige trombonespill overdøver litt Van Kemenades altsaksofonspill, men hans skarpe tone i altsaksofon presser seg fram og får etter hvert plass. Og Benninks trommesolo her, er nesten verdt hele plateprisen. Og her har Ray Anderson laget en ytterst morsom og tøff låt!
«Nothing Is Every» er også gjort av Anderson, og er en herlig blues, mens Glerums «Left Shoe», er en slags ballade, som starter med bass og trombone, og hvor jeg ikke er helt sikker på trombonespillet. Men det er en fin ballade, som fungerer godt i det Van Kemerade kommer inn.
Andersons «Omniosity» er en morsom sak, som er litt sirkusmusikk, mye 60-tall ispedd litt nyere jazz i avdelingen for nederlandsk galskap. Her starter man lystig og «forståelig», før de glir mer og mer over i frijazzen, hvor alle fire boltrer seg hemningsløst.
«Van Kemenades «Lost Bones» finner vi også på «Kind Of…», og her er det på sin plass å fremheve Van Kemenades fine og oppfinnsomme bluessaksofonspill, hvor Glerums intro er strålende, og vi blir sittende og vente på «smellet», men det kommer ikke. Dette er en fin blues hvor alle holder seg i skinnet, mens «Hommage for Charles Moffett», en hyllest til trommeslageren Moffett (6. september 1929 – 14. februar 1997). Dette er en fin ballade, hvor Bennink ikke helt klarer å holde seg tilbake, og visper som «et piska skinn», n0oe som gjør denne låta til, kanskje, platas mest spennende. Her beviser Bennink at han er en av de fremste trommeslagere per i dag, og det hele er spennende og nyskapende.
Så runder de like godt av med Thelonious Monks «Bright Mississippi», en typisk Monk-låt, som her får en herlig behandling.
Dette er rett og slett blitt en strålende innspilling, fra fire av de tøffeste gutta i klassen! Det swinger hele veien på en moderne måte, mens røttene for musikken ligger godt plantet i tidlig 60-tall. Alle fire musikerne leverer virkelig varene, og «Checking Out» bør lyttes til av mange, både på plate og på konserter.
Van Kemenade bør med denne innspillingen få en rekke spillejobber sammen med dette «holdet», ikke bare i nærområdet, men også ut i Europa og verden. Hører dere, festivalgeneraler?
Jan Granlie
Paul Van Kemenade (as), Ray Anderson (tb), Ernst Glerum (b), Han Bennink (dr)
