Rotterdam-saksofonisten Paul van Kemenade har de senere årene gjort flere interessante prosjekter, bl.a. en plate med forskjellige duoer. Nå er han ute med en kvartettplate bestående av Angeløo Verploegen (tp, flh), Louk Boundesteijn (tb) og Wiro Mahieu (b). Selv leder han det hele med utsøkt altsaksofonspill.
Han har selv gjort alle komposisjonene i 10 låter som ligger et godt stykke unna det vi har vant til å få servert fra Nederlenderen.
Det starter med tittelsporet, som nesten låter som en klassisk blåserkvartett, men hele veie med jazzens 60-tall i bakgrunnen.
Det går over i den sprelske «Lapstop» hvor de tre blåserne virkelig får vist seg fram. En morsom låt, som jeg er overbevist om at musikerne har hatt det moro med å spille inn.
Musikerne befinner seg ti9l daglig i det friere uttrykket, men beviser her at de har historien inne.
Trompeteren Angelo Verploegen spiller for eksempel også med bandet Flex Bent Braam, et av Nederlands mest frittgående ensembler.
Trombonist Louk Boundesteijn leder til daglig sin egen sekstett, Fullduplexx og spiller fast med Metropole Orchestra.
Bassist Wiro Mahieu leder sin egen basstrio Low Motion Trio, pluss at han deltar i mange studio sessions og spiller i flere av Kemenades prosjekter.
Kemenade har, som sagt en rekke soloprosjekter gående, pluss at han bl.a. spiller i Trio Kaisei med pianisten Aki Takase og trommeslageren Han Bennink.
Til sammen låter dette aldeles strålende. Det er fire musikere som hele veien føler hverandre på tennene, men som følger Kemenades komposisjoner akkurat slik han vil at det skal gjøres. Og når de forskjellige musikerne slipper til med soloer, så låter det som om de fire aldri har gjort annet enn å spille sammen. Det hele låter tett og fint, og alle spiller med stor overbevisning.
Kemenade skriver fine og interessante komposisjoner, og med disse musikerne på laget så må det nesten bli bra. For dette er ikke frijazz slik vi kjenner det fra en del andre nederlandske konstellasjoner. Dette er nedskrevet musikk, som de fire musikerne mestrer på en fortreffelig måte. Arrangementene er nydelig gjort, og all musikken må være skrevet spesielt for disse musikerne. Komposisjonene varierer mye, noe som gjør plata både spennende, morsom og ytterst interesant. Og som kammermusikk med hang til frijazz, fungerer det over all forventning. Hvis du kan tenke deg World Saxophone Quartet gjort for altsaksofon, trompet, trombone og bass i stedet for fire saksofoner, så skjønner du kanskje litt hvor dette tar veien.
Kemenade har en tendens til å overraske nesten hver gang det kommer en ny plate fra hans hånd. Og denne gangen synes jeg nesten han overgår seg selv.
Jan Granlie
Paul van Kemenade (as), Angeløo Verploegen (tp, flh), Louk Boundesteijn (tb), Wiro Mahieu (b)
