Den finske saksofonisten Pauli Lyytinen er en av de mange unge, dyktige musikerne fra «de tusen sjöars land», som de senere årene har markert seg, både som soloartist og sammen med mange av de ledende banda fra landet. Han spiller med Anni Elif, Raoul Björkenheim Ecstacy, Equally Stupid og ikke minst den strålende trioen Elifantree, som har tre innspillinger ute.
I sitt band Magnetia Orkestri, hører vi han sammen med en annen av de finske musikerne som har hatt stor suksess de senere årene, nemlig trompeteren Verneri Pohjula, bassisten Eero Tikkanen (fra Mopo) og trommeslageren Mika Kallio, som i mange år har vært en av de viktige trommeslagerne i den finske jazzen.
Disse tre har laget en plate med åtte spor, som ligger et lite stykke unna det man kanskje hadde forventet fra Lyytinen. Han er bosatt i Helsinki, og har i flere år markert seg som en nyskapende og kreativ saksofonist, som også benytter mye elektronikk i sitt spill. Men på denne platen er det mer det klassiske kvartettformatet som dyrkes. Alle fire musikerne er strålende på hvert sitt instrument, og spesielt de to blåserne høres ut som de virkelig har funnet tonen i denne sammenhengen.
Musikken er en god blanding av det litt typisk finske, som ligger og vaker litt i nabolaget til frijazzen, sikkert inspirert av bautaen Edward Vesala, som vel er den mest kjente, finske jazzmusikeren gjennom tidende, og den amerikanske 60-tallsjazzen, som vi har hørt med John Coltrane, Arshie Shepp, Pharoah Sanders og den gjengen. Men det er hele veien Lyytinens musikk og de fires egne fingeravtrykk som sitter plantet i musikken.
Lyytinen har laget gode komposisjoner (alle er gjort av han, med unntak av en som er gjort sammen med trommeslager Kallio). Pohjola beviser at han er en av de sterkeste stemmene innenfor det moderne jazztrompetspillet, Lyytinen spiller saksofon som gjaldt det livet, og kompet er ikke så «tett» som de kompene vi kjenner fra Sambandstatene, som Garrison/Jones o.l., men de følger hverandre som klegger, og sammen har de laget en flott plate, som nok en gang beviser at den finske jazzen er noe av det beste vi har nå om dagen.
Jan Granlie
Pauli Lyytinen (ts, ss), Verneri Puhjola (tp), Eero Tikkanen (b), Mika Kallio (dr)
