Cellisten Peggy Lee og gitaristen Cole Schmidts siste album, Forever Stories of: Moving Parties, er, ifølge presseskrivet, en feiring av musikalsk forbindelse og forandring. Albumet inneholder Melbourne-baserte kanadisk, Peggy Lee er bosatt i Melbourne, men er canadisk og Vancouver-gitaristen Cole Schmidt har her fått med en rekke gjestemusikere, inkludert de to svenskene Erika Angell og Lisen Rylander Löve, Sunny Kim på vokal og elektronikk, Wayne Horvitz på piano og keyboard og Frank Rosaly på elektronikk, som vi har hørt med Ingebrigt Håker Flaten, pluss en rekke andre musikere som stakk innom studio Hotel2Tango i Montreal, Afterlife Studio i Vancouver og på forskjellige lokasjoner i Göteborg,, Melbourne, Amsterdam og New York City i 2022 og 2023.
Albumet tar for seg temaer som endringer og utviklingene i naturen og livet, og gjenspeiler Lee og Schmidt sin reise som musikalske partnere, og deres felles visjon om å blande komponert materiale med friheten i improvisasjonen. Prosjektet startet i 2019 da Lee og Schmidt begynte å opptre som en duo med forskjellige trommeslagere, noe som muliggjorde et konstant friskt og dynamisk fremføringsmiljø. «Dette prosjektet ble født ut av at Cole og jeg spilte i hverandres band», forklarer Lee. «Vi bestemte oss for å treffes regelmessig for å spille som en duo, uavhengig av om det var en kommende spillejobb eller ikke. Vi improviserte og kom opp med nye komposisjonsideer. Schmidt legger til: «Den opprinnelige ideen kom som en måte å utvide en musikkbok vi hadde begynt å jobbe med, for å inkludere andres improviserende stemmer. Det handler om å ønske endring velkommen, skyld, barmhjertighet og forsøk på å gjøre ting annerledes».
Lee forklarer videre, «To hendelser var med på å påvirke hvordan vi samarbeidet: Jeg begynte å tilbringe deler av året i Melbourne, og deretter rammet den verdensomspennende pandemien oss. Som mange andre fortsatte vi å samarbeide via hjemmeopptak sendt frem og tilbake, og hver bidro til å bygge på den andres komposisjoner. Denne tilnærmingen tillot oss å inkludere musikere som holdt til på forskjellige steder, og skapte en flerlags og teksturert lydopplevelse».
Og det starter med «blame», med Lees cello i front sammen med Schmidts gitar i en rolig blues, og med Rylander Löwes saksofon og Carters trompet. Og det hele lover om en spennende og interessant utgivelse.. De fortsetter med «removing clocks from a heated house» som er en litt raskere sak, med blåserne sammen med gitar og cello i førersetet i en fin, og veldig amerikansk, låt. Og slik fortsetter de gjennom de 14 «strekkene», hvor jeg føler at en komponist som Henry Threadgill eller noen av de «større verkene» til Mary Halvorson, nærmest svever over låtene.
Om dette hadde vært gjort i Norge, hadde jeg vært rimelig sikker på at «verket» var et bestillingsverk. For det føles som om alt er nøye planlagt, selv om innspillingene er gjort over store distanser, og at de to hovedpersonene har hatt en klar formening om hvor dette skulle ende. Gjennomgående føler jeg at Schmidts akustiske gitar er det elementet som binder det hele sammen på en utmerket måte. Og bidragene fra de andre musikerne plassetreer seg inn i helheten på en utmerket måte.
I tredjesporet, «it will come back» får vi utmerket cellospill over og under en tekst av Han Kang fra The White Book, og er en fin framføring med nydelig spill fra de involverte musikerne, og gjennomgående er musikken variert og følelsesladet. Som lytter blir jeg sittende ytterst på stolen, for å få med alle detaljene, for her endres stemningene nesten som en jordomseiling fra låt til låt. Og mot slutten, med «for Ron Miles», som er til trompeteren Ron Miles som forlot denne verden den 8. mars 2022, og avslutningen med «coda» går de inn for landing på en fremragende måte, og vi kan puste ut etter en aldeles nydelig, musikalsk reise. Og Lees cellospill i avslutningen er absolutt en coda verdig.
Dette er musikk jeg mer enn gjerne skulle ha hørt på konsert på en jazzfestival. For dette føler jeg er musikk for de store begivenheter, som ofte bestillingsverk er. Og her har Peggy Lee, Cole Schmidt og medmusikantene laget et verk som vil stå seg i lang, lang tid.
Originalt og ytterst vakkert!
Jan Granlie
Peggy Lee (cello), Cole Schmidt (guitars), JP Carter (trumpet, electronics), Mili Hong (drums), Lisen Rylander Löve (tenor saxophone, electronics, voice), Wayne Horvitz (piano, organ, wurlitzer, electronics), Meredith Bates (violin), Frank Rosaly (electronics), Erika Angell (voice, electronics), Sunny Kim (voice, electronics), Dylan van der Schyff (drums, percussion), Melissa Hubert (flute), James Goddard (alto saxophone), James Meger (electric bass, synth bass, processing), Sara Schoenbeck (bassoon)
