Gitaristen Per Møllehøj har de senere årene dukket opp i flere musikalske sammenhenger rundt om på de danske jazzklubber, blant annet sammen med Birgitte Sojiin, Frands Rifbjerg, Jacob Dinesen, Aske Draabæk og Søren Gemmer.
Nå har han kommet med innspillingen «Unikorn», hvor han omgir seg med musikerne Kira Martini på vokal, Jacob Dinesen på saksofon, Rolf Thofte på trompet, Nils Bo Davidsen på bass og Martin Andersen på trommer. Og de starter med Møllehøjs tittelspor, hvor Martini har skrevet teksten, og vi befinner oss raskt inn i det brasilianske jazzvokallandskapet. Dette er en helt ok melodi, som man like godt kunne mistenkt at Jobim og Gilberto sto som komponioster og tekstforfattere av. En helt ok og sommerlig vise, som viser Møllehøjs fine gitarspill og Martinis gode vokal. I tillegg spiller Dinesen sobert saksofon a la Stan Getz.
Deretter får vi «Underlaying Statement» som befinner seg litt i samme landskap, kun med den forskjellen at her har man tatt turen nordover til USA og et slags 60-tall. Dette er en instrumental låt med unisont blåserspill i ensemblet, før Møllehøj avleverer en tilbakelent og helt ok solo over et stødig komp med Davidsen og Andersen. Deretter får vi en helt grei tenorsaksofonsolo fra Dinesen som også denne gangen har mye Getz i seg, men ikke fra hans «Brasil»-periode. Litt «spinklere» tone i hornet enn Getz, men såpass forskjellig fra Getz at det blir personlig. Dinesen er en svært habil saksofonist, som kanskje ikke blir altfor mye utfordret i denne låta, men det «rusler og går» helt akseptabelt.
Så følger den raskere «Trance», som jeg har litt problemer med å få helt taket på, men med litt samme arrangement som foregående. Men det er noe med kommunikasjonen mellom trommer og blåsere som jeg ikke helt synes fungerer, før Thofte avleverer en fin solo og får det meste på plass, før vi får «Dutch Painter», en vakker ballade, hvor man nesten forestiller seg at man rusler rolig rundt i Rijksmuseum i Amsterdam og ser på de store, hollandske mestere. Her får vi platas første bass-solo fra Davidsen, og den er, som alltid, deilig å lytte til. Han har noe litt tungt over spillet som fascinerer, og oppbyggingen av soloen er mer enn akseptabel. Her bidrar også Dinesen med en helstøpt solo som er kreativ og fin.
«Tyk vals» er den eneste komposisjonen som ikke er gjort av Møllehøj. Den står Jacob Dinesen for, men den føyer seg fint inn i resten av «settlisten», og kunne gått rett inn i listen til et adskillig mer etablert, amerikansk band fra 60-tallet. Dette er en fin låt som Dinesen styrer på fremragende måte, selv om «høydetrompeter» Thofte også markerer seg med en fin solo, mens «Fragment» er en hurtig låt i beste New York-stil som de fleste «streite», amerikanske band kunne fått testyet seg ut på. Vi får en deilig og frisk trompetsolo som nesten går sømløst over i nok en fin solo fra Dinesen. Han og Thofte forstår virkelig hverandre på denne innspillingen, og de opptrer nesten som siamesiske tvillinger, over et komp som pusher det hele framover på en fin måte. Og Møllehøjs solo på dette sporet er fremragende. Her har han hentet fram inspirasjonen fra salige Jim Hall, og avleverer kanskje innspillingens mest engasjerte og fine solo. Og selv om det er en relativt hurtig låt, tar Møllehøj det fint ned i sin solo.
Så nærmer de seg slutten, og vi får «Brazil», og vi er litt tilbake til starten, men ikke like tett på Jobim/Gilbereto/Getz som i «Unikorn». Dette er en fin ballade, med fine solistbidrag fra de to blåserne og kapellmesteren selv, over Davidsens solide bass.
Så avslutter de denne platen med «Unexpected Delivery», som er en raskere sak, med fint ensemblespill og gode solier. Og også her er ensemblespillet tett og fint, og låten er en fin avslutning på en plate som ikke vil revolusjonere den danske jazzen, men som føyer seg godt inn i den musikken man kan høre på JazzCup en fredag ettermiddag, eller på Paradise, men definitivt ikke på Klub Primi eller andre av de mer eksperimentelle klubbene rundt om.
Per Møllehøj er en god låtskriver og en utmerket gitarist, som virkelig er på hjemmebane med denne musikken. Og med slike dyktige musikere i «holdet» er det bare å se fram til at han kan presentere denne musikken på en av klubbene i København.
Jan Granlie
Per Møllehøj (g), Jacob Dinesen (s), Rolf Thofte (tp), Kira Martini (v), Nils Bo Davidsen (b), Martin Andersen (dr)
