For en stund siden anmeldte jeg pianisten Daniel Pérez forrige innspilling «Panama 500», en plate som ikke satte varige spor hos denne anmelder. Jeg konkluderte med at jeg syntes Perez gapte for høyt, og at han hadde lesset på alt for mye perkusjon og strykere, for å illustrere Latin Amerikas kultur.
Nå møter vi han i et adskillig med strippet landskap, og med to av nåtidens mest anerkjente kompmusikere innenfor den amerikanske jazzen, nemlig bassisten John Patitucci og trommeslageren Brian Blade. Og vi får en trio som kan brukes til alt! De kan kompe hvilken som helst trompetist eller saksofonist, noe de også har gjort, men alene står de som tre bautaer av interessant triojazzutøvelse.
Vi får servert 11 låter, hvor mesteparten er skrevet av Pérez, men vi får også bidrag fra de to andre musikerne. Noen av Pérez låter har klare referanser til hans hjemland Panama, men de skiller seg ikke så mye ut fra de andres bidrag.
Når jeg hører disse tre sammen, så kan jeg føle at de tre har tatt lærdom av sin tid som saksofonisten Wayne Shorters sammensvorne i Shorters kvartett, hvor de har holdt det gående en stund. Jeg føler det er mye av Shorters måte å bygge opp låtene på og spille på som går igjen her. Og selv om jeg er en av de (få) som alltid har hatt problemer med å knekke «Shorter-koden», så føler jeg at noe løses gjennom denne innspillingen.
Musikken er relativ kompleks, man legger bare ikke i vei med en blues, og lar det stå til. Her er det snakk om komplekse komposisjoner som endrer seg hele veien, både i rytmiske mønstre og melodiføring.
Men hele veien er det ytterst interessant musikk som leveres. Dette er tre mestre på hvert sitt instrument, som har spilt sammen over en lengre tid, og som kjenner hverandre godt.
Anbefales, spesielt til Wayne Shorters mange blodfan der ute.
Jan Granlie
Danilo Pérez (p, keys, Penamarian drum), John Patitucci (b), Brian Blade (dr, chekeré), Sachi Patitucci (c)
