«Ud af en mund» er det første samarbeidet mellom den danske poeten Pia Tafdrup og det relativt fritt improviserende bandet Køs, bestående av saksofonisten Maria Dybbroe, trommeslageren og gitaristen Kristian Saarup og pianisten og elektronika-musikeren Valdemar Kragelund. Trioen Køs kom i 2020 ut med innspillingen «An Uncaught Bird» på selskapet Kornmod, en plate vi anmeldte HER.
«Ud af en mund» er første utgivelse fra dette samarbeidet, og markerer en milepæl i og tverrkunstnerisk arbeid med dikt og musikk. Pia Tafdrup & Køs er et generasjonsmøte mellom en erfaren dikter og en ung trio bestående av noen av de mest toneangivende jazz- og ambient-musikere på den danske scenen for eksperimenterende musikk akkurat nå.
Prosjektet ble startet i 2018, og etter da har prosjektet utviklet seg til et kollektivt fellesskap hvor Tafdrups dikt fungerer tett med Køs sitt musikalske landskap. Albumet er satt sammen av temaer, som går på tvers av Pia Tafdrups diktsamlinger fra hennes serie om de fem sanser: «Smagen af Stål» (2014), «Lugten af Sne» (2016) og «Synet af lys» (2018), «Lyden Af Skyer» (2020) og den femte uutgitte boken som handler om følesansen.
Pia Tafdrup debuterte i 1981 og har siden 1989 vært medlem av Det Danske Akademi. Hun er oversatt til mange språk og har opp gjennom årene foretatt en lang rekke turneer i hele verden. Hun mottok Nordisk Råds Litteraturpris i 1999 for diktsamlingen «Dronningporten», som hun skrev i 1998, og i 2006 mottok hun Det Svenske Akademis Nordiska Pris.
Når man tenker jazz og poesi, går tankene raskt til de amerikanske beatpoetene som «herjet» på New Yorks mer tvilsomme klubber i etterkrigstiden og fram til 70/80-tallet, med flere europeiske følgere som tok opp tråden etter disse, som for eksempel norske Jan Erik Vold. Dette var poeter som elsket jazz, og som fikk med noen av de mest spennende jazzmusikere med på sine prosjekter. I Danmark var dette også relativt stort på 60- og 70-tallet, og den som holder fanen for denne kombinasjonen høyest i Danmark nå, er vel kanskje Torsten Høeg aka Dane TS Høeg.
Sammensetningen av den fine trioen Køs, som består av tre av Danmarks mest spennende musikere innenfor den litt ambiente jazzen og elektronikaen er som skapt for Tafdrups stemme. Og det starter med trioen med Maria Dybbroes altsaksofon i front i diktet «Standser ved synet af svaner» fra «Smagen af stål». Og derfra og til de avrunder med «Mørkets maskine» fra samme diktsamling, har vi fått være med på en poetisk reise i det danske landskap, som låter så dansk som det nesten er mulig, uten at de nærmer se Povl Dissing og Benny Andersens samarbeid.
Diktene handler om sanser, og det å legge merke til de små ting i det store i det danske. Og Køs sitt bidrag er med på å gjøre det danske ikke fullt så «smukt» som turistbrosjyrene gjerne vil ha oss til å tro. Tafdrup var for meg, før dette møtet, en relativt ukjent poet. Men når jeg leser tekstene i coveret, de er heldigvis trykket for oss som trenger assistanse når det gjelder å forstå alt i det danske språket, ser jeg at Tafdrup er en fremragende poet, som skriver nydelige tekster, som i min favoritt, andresporet «Stimer», som går som følger: «Rett ikke bare teleskopet/mod nattehimlens vrimmel/for at opdage endu en planet.//Vend det også mod jorden/mod bunden af havet,/se fiskene inde mellem klipperne.//et flimmer af sølvpile/et ildskær i dybet/fibrenes stumme kraft.//det brænder i vandet,/når fiskene skyder sig vej frem,/standser op neddykket i tanghaverne.//se også mod bunden af havet,/fiskestimer genemlyser mørket dér,/finder hvile i bølgerne.
Og hele veien er de tre musikerne i Køs gode kommentatorer og lydleggere til diktene, og særlig synes jeg Maria Dybbroes altsaksofon og klarinett er med på å gjøre dette til en «smukk» opplevelse.
Jan Granlie
Pia Tofdrup (spoken words), Maria Dybbroe (as, cl, v), Kristian Saarup (dr, g), Valdemar Kragelund (elec, p)
