Den italienske gitaristen Paolo Angeli, har de senere årene markert seg som en av de aller mest originale gitaristene sør for Klampenborg. Han har gjort en rekke soloplater, og plater og konserter med andre musikere i Italia, og med sin helt særegne gitar (prepared sardinian guitar), hvor strengene går i alle retninger, som gjør at han kan spille gitar, cello, fele og alle andre tenkelige strykeinstrumenter på en gitar. Så vidt jeg vet, så forefinnes det kun to gitarer i verden av dette slaget, den ene tilhører Pat Metheny og den andre Angeli.
I denne trioen har han med seg cellisten og vokalisten Sasha Agranow og trommeslageren Oriol Roca, i 11 låter, hvor de fleste er komponert i fellesskap.
Musikken er svært variert, og vi får musikk som kan være russisk inspirert, italiensk og fra områdene mellom de to landene.
Angeli er en glitrende gitarist, som utnytter den sardinske gitaren på sin helt spesielle måte. Han har full kontroll på alle strengene og sammen med cellisten Agranov, blir dette en plate med stryke/strengeinstrumentene i fokus. Roca blir på mange måter den som holder det hele sammen, ofte med litt tungt trommespill.
Vi får en reise i rommet sammen med de tre «astronautene», og det er liten tvil om at denne romferden foregår i et russisk romskip, for den musikken som fremføres er vel omtrent så langt fra den amerikanske musikken det er mulig å komme.
Hele veien er dette sjarmerende og morsomt. Vi tar med på en reise som er spennende, utfordrende og vital, med sjefsastronaut Angeli i storform.
Innimellom kommer det et og annet transportstrekk som ikke er av det mest spennende, men slik er det vel på en romferd. Det er først når de tre slår seg løs og slipper litt opp, at det spennende skjer. Og på «Vostok» skjer det ofte!
Dette er en slags hyllest til astronauten Yuri Gagarin, og i låta «Himne», av Roca, får vi en slags italiensk kjærlighetsballade, som jeg velger å tolke som en hyllest til Sovjets største romfarer.
Hele reisen ender med en advarsel om atombomben, i låta «Duck and Cover», en slentrende swinglåt, med akkurat passe utglidninger, og med en morsom tekst, og det hele blir et ironisk sleivspark til USA.
En morsom og spennende plate i grenseland mellom folkemusikk og jazz fra Russland til Italia, humor og ironi.
Jan Granlie
Paolo Angeli (prepared sardinian g, v), Sasha Agranov (c, v), Oriol Roca (dr, perc, obj)
