Den danske bassisten Mads Vinding og den danske trommeslageren og perkusjonisten Marilyn Mazur er nok kjente navn for de fleste. Det er mulig pianist Jean-Michel Pilc også er det i jazzkretser, men han har i hvert fall gått under radaren min fram til nå. Det er jo en prestasjon i seg selv siden Pilc har turnert i mer enn 40 land og spilt med alt fra Harry Belafonte og Michael Brecker til John Abercrombie og Marcus Miller (for å nevne bare noen få).

Utgangspunktet for «Composing»-plata var imidlertid den at ingenting skulle være planlagt, og Mazur og Pilc hadde ikke en gang spilt sammen før opptaket startet. De tre musikerne begynte faktisk bare å spille. Som de skriver i coveret. Dette var komponering i «real time», og den ultimate formen for improvisasjon. Det sier mye om disse tre fantastiske musikernes evner til å lytte til hverandre når resultatet er blitt så bra som det er blitt. Variasjonen er stor, fra sarte og rolige partier til fullt øs fra alle tre samtidig.

Samspillet er så bra at det til tider er vanskelig å fatte at dette ikke er avtalt eller innøvd på forhånd, og da snakker jeg ikke om de «Alice in Wonderland» og «My One And Only Love» som de ikke «skrev» eller spontankomponerte selv. Det er et veldig tøft prosjekt som hadde store muligheter til å krasjlande, men Pilc, Vinding og Mazur sørger for fjellstø landing. Dette er en klokketime med suveren jazzimprovisert komponering. Jeg er imponert. Veldig imponert.

Roy Ervin Solstad

Jean-Michel Pilc (p), Mads Vinding (b), Marilyn Mazur (dr, perc)