Saksofonisten, klarinettisten og komponisten Silke Eberhard, som jeg oppfatter som leder for dette ensemblet, har satt sitt preg på Berlins jazzscene siden tidlig på 2000-tallet. Hun vant Jazzpreis Berlin i 2020 for sitt kreative arbeid og kunstneriske prestasjoner, og har mottatt internasjonal anerkjennelse med opptredener på alle kontinenter.
Potsa Lotsa har vært et hovedprosjekt siden 2010, først samlet som en blåsekvartett for å spille Eberhards arrangementer av de daværende 26 bevarte komposisjonene skrevet av Eric Dolphy, gjennom tolkningen i 2014 av hans uferdige «Love Suite» med flere originale komposisjoner. I 2020 ga Potsa Lotsa XL ut debutalbumet Silk Songs for Space Dogs med Eberhards komposisjoner, og for Jazzfest Berlin 2020 rearrangerte hun flere av Henry Threadgills komposisjoner for en Henry Threadgill-XL-konsert. Igjen, med alle originale komposisjoner av Eberhard, ga XL ut Gaya i 2022 og Chamber Works i 2023.
Hun har også flere andre bandprosjekt gående, som Silke Eberhard Trio med Jan Roder og Kay Lübke, som ble startet i 2006 og utgivelsen av Being-a-ning på Intakt Records i mars 2025, deretter kom I am Three med Nikolaus Neuser og Christian Marien, før utgivelsen In Other Words kom i april 2024 på Leo Records.
Hun er også med i flere andre kollektive ensembler, som duoprosjekt med Ulrich Gumpert, duo med Uwe Oberg, pluss trio med Gerry Hemingway, og bandet Matsch & Schnee; Satchi med Maike Hilbig og Yuko Oshima. Hun spiller med og har spilt inn plater med en musikere som Aki Takase, David Liebman, Wayne Horvitz, Dave Burrell, Michael Zerang, Maggie Nicols, Joe Morris og Michael Formanek, for å nevne noen.
På sin nye utgivelse med Potsa Lotsa XL, samarbeider hun med klarinettisten og perkusjonisten Jürgen Kupke, tenorsaksofonisten og klarinettisten Patrick Braun, trompeteren og perkusjonisten Nicolaus Neuser, trombonisten Gerhard Gschlößl, cellisten Johannes Fink, vibrafonisten Taiko Saito, pianisten Antonis Anissegos, bassisten Igor Spallati og trommeslageren Kay Lübke. Platen inneholder hele 18 komposisjoner, og 17 av dem er laget av Eberhard, mens det åttende sporet, «Rugose», er gjort av bandet kollektivt. Innspillingen er gjort i Traumton Studio den 7. og 8. september 2024.
I og med at vi her får servert hele 18 komposisjoner, og platen klokkes inn på under 50 minutter, så sier det seg selv at vi får flere relativt korte «strekk», hvor den korteste er på 36 sekunder.
Etter å ha hørt gjennom platen noen ganger, så føler jeg at dette er et slags konseptalbum, hvor mesteparten av musikken er relativt fritt improvisert, med Eberhard som en en slags tilrettelegger og «dirigent». Musikken kan virke relativt krevende, men lytter man nøye etter, så klarer man muligens å finne en fellesnevner i det som fremføres. Og en ting er sikkert, og det er at Eberhard har alliert seg med en gjeng musikere som forstår hvor hun vil musikalsk, og som følger hennes ideer hele vegen.
Dette er ikke jazz på den måten at det svinger og man kan klappe på to og fire (eller en og tre som avslører hvem som har peiling på jazz og hvem som ikke har det). Her ligger mhye av musikken kan skje nærmere samtidsmusikken enn den rene jazzen, og innimellom virker det som Eberhard trekker seg litt i bakgrunnen og lar bandet holde på som de vil. Noe som gir oss solid frijazz som gjerne kunne vært noe for eksempel Cecil Taylor hadde komponert.
Blant medmusikantene legger jeg spesielt merke til det fine og spennende vibrafonspillet til Taiko Saito, og trombonespillet til Gerhard Gschlößl imponerer hver gang jeg hører det. Men alle musikerne er med på å gjøre dette til en spennende og frittgående utgivelse som beviser med all tydelighet, at Silke Eberhard er en musiker og komøponist som ikke står stille i en type jazz, men som tør å utfordre oss lyttere med stadig nye og spennende utgivelser.
Musikken er spennende, kreativ og gir et godt bilde på hva den mest kreative delen av jazzmiljøet i Berlin holder på med. Og Eberhard fremstår som en viktig stemme i dette miljøet, noe vi for så vidt visste fra før, men her synes jeg hun tar fram noen nye sider av sine musikalske ideer som er fremragende.
Jan Granlie
Silke Eberhard (alto saxophone, soprano recorder), Jürgen Kupke (clarinet, percussion), Patrick Braun (tenor saxophone, clarinet),Nicolaus Neuser (trompet, percussion), Gerhard Gschlößl (trombone), Johannes Fink (cello), Taiko Saito (vibraphone), Antonis Anissegos (piano), Igor Spallati (bass), Kay Lübke (drums)
