Første gangen jeg hørte trioen Punkt. Vrt. Plastic, med pianisten Kaja Draksler, bassisten Petter Eldh og trommeslageren Christian Lillinger, var som ett av høydepunktene under October Meeting-festivalen på Bimhuis i Amsterdam den 9. oktober 2016. Og jeg har en formening om at dette var første gang de tre spilte sammen på konsert. Etter det har de gjort to plater på Intakt Records, «Punkt. Vrt. Plastic» og «Somit». Innspillingen av «Zurich Concert» er gjort under unterhört-festivalen på dn strålende Rote Fabrik i Zurich den 14. mai 2021.
Vi får 13 «strekk», hvor den frie improvisasjonen blomstrer etter de små temaene som i hovedsak er laget av Lillinger, men hvor også Draksler og Eldh står oppført på krediteringslisten. Og det er helt på sin plass, for dette er kollektiv musikk, hvor alle tre bidrar like mye.
Og fra første tone i åpningssporet, «Nuremberg», skrevet av Lillinger, får vi en helstøpt, kreativ og utrolig energisk trio, hvor alle tre er med på å gjøre dette til en heftig og deilig, musikalsk opplevelse.
Lillinger er «duracel»-kaninen bak trommene som aldri går tom for ideer og energisk utfoldelse. Han kan på mange måter sammenlignes litt med norske Audun Kleive med sitt ytterst distinkte spill, men her er det en nesten vanvittig energi som overgår Kleives (det hadde vært grådig tøft å få høre de to som duo en gang). Petter Eldh er en av de mest kreative bassistene innenfor den europeiske jazzen. Han er utrolig god til å lytte til sine medmusikanter, og er hele tiden langt framme på «tuppa» med energiske og fine innspill. Og Kaja Draksler, som vi flere ganger har nevnt blant de mest spennende pianistene i Europa, er, om mulig, like kreativ i musiseringen som de andre to. Hun er et overskudd av gode ideer, som trekker veksler på flere av modernistene innenfor jazzen – både Thelonious Monk, Misha Mengelberg og Cecil Taylor. Her tror jeg hun spiller på et helt vanlig piano, noe vi ofte har hørt henne spille på våre favorittklubber i København. Og alltid er det en fryd å høre henne – nesten uansett i hvilken sammenheng man hører henne. Men aller best synes jeg hun fungerer i denne sammenhengen. Her får hun både rom og plass til å utfolde seg i hele sin bredde.
Og det lykketreffet som skjedde på Bimhuis i Amsterdam den 9. oktober 2016, har ført til at tre av de mest spennende jazzmusikerne i Europa tydeligvis trivdes såpass godt sammen, at de fremdeles holder koken. Og det skal vi være glade for. For den musikken de serverer er kreativ, tett, åpen, sammensveiset og utrolig interessant, uansett hvem av dem som tar føringen.
Jeg kan ikke forstå hvorfor de tre ikke har fått flere spillejobber her oppe i nord. De spilte på Copenhagen Jazz festival i 2021, og planen var at de skulle ha vært i Oslo for kort tid siden, men, dessverre for Oslo-publikummet, rett før Norge åpnet opp igjen. Men nå når ting ser ut til å gå på skinner igjen, hvis man ser bort fra hva som skjer øst i Europa, så er det bare å åpne dørene for en av jazzens fineste trioer per i dag. For dette er tre musikere man bare skal høre sammen. Og ventetiden kan brukes til å høre på dette konsertopptaket fra Rote Fabrik, rett utenfor sentrum av Zurich.
Fantastisk!
Jan Granlie
Kaja Draksler (p), Petter Eldh (b), Christian Lillinger (dr, perc)
