Det Toronto-baserte bandet Queen Kong, blir ledet av trommeslageren Lorie Wolf. Og bandet har forelsket seg i klezmer-musikken, og særlig den mer avanserte som John Zorn har holdt på med og utgitt gjennom en rekke år. Bandmedlemmenes kollektive CV spenner over Balkan-punk, hiphop-messing, klassiske ensembler, reggae, tradisjonell jazz og brasiliansk psycho. Queen Kongs forenende musikalske innflytelse er forankret i den radikale, jødiske kulturen, og henter inspirasjoner fra et sett av ulike musikalske påvirkninger, inkludert John Zorns Masada og Bar Kokhba, Hasidic New Wave og Naftule’s Dream.
Platetittelen «Fray» er også det jiddiske ordet for «free», noe bandet lever opp til på beste måte. Og det er ikke helt vanlig å høre musikk inspirert av blant andre John Zorn hvor det er en susafon i bandet. Bandet består av Lorie Wolf på trommer perkusjon og vokal, klarinettisten Michael Winograd, trompeteren Max Forster som også trakterer elektronikk, trombonisten Nathan Dell-Vandenburg, Tom Richards på sousafon og Graham Campbell på gitar, også medvirker Beth Silver på cello og Jaron Freeman-Fox på fiolin der de føler det er behov for slike innslag.
Når jeg mottok platen og så at dette var et band som var inspirert av blant andre John Zorn, så var jeg rask med å hive CDen i spilleren. Men jeg oppdaget relativt raskt i åpningssporet, «Kavod-19», at jeg bare måtte få John Zorn ut av hodet, og heller lytte til bandet på selvstendig grunnlag.
Nå finnes det mange rundt om som kan sin klezmer mye bedre enn meg, men jeg har hørt en del band innenfor denne sjangeren som jeg har satt stor pris på. Og selv om Lourie Wolf står som hovedkomponist, har de også inkludert låter andre klezmer-komponister som Frank London med flere.
Men det er blitt en fin innspilling, hvor trommene er det ledende instrumentet sammen med klarinetten. Men allerede i andresporet, «Bethema» markerer cellisten Beth Silver seg med en strålende solo, hvor hun virkelig «trøkker» til. Hun spiller også en viktig rolle i tredjesporet, «Let Me Take My Time», sammen med flott klarinettspill fra Winograd.
Og hele veien varierer de spillet sitt på en fin måte. Noe er veldig typisk klezmer, som fjerdesporet «If/Then», og i andre låter bruker de klezmer-musikken som base for kreativt og spennende spill.Trommespillet til Wolf er allerede nevnt sammen med klarinettspillet til Michael Winograd og cellospillet til Beth Silver. Men her skal hele bandet ha kreditt for utmerkede tolkninger og fornyelse av denne jødiske musikken. Og jeg synes trombonespillet til Nathan Dell-Vandenberg er fyldig og fint, samtidig som gitarspillet til Graham Campell og trompetspillet til Max Forster er med på å gjøre platen hørverdig. I tillegg er syusafonspillet til Tom Richard fint gjennom hele plata.
«Fray» eller «free», fungerer godt når man omtaler mye av musikken til John Zorn, men å kalle den musikken vi her får høre for «fri», er et godt stykke unna hva jeg forestiller meg at fri musikk er. For dette er gjennomgående arrangert og det er, så vidt jeg kan høre, kun i soliene at de enkelte musikerne kan føle seg frie.
Men det er blitt en fin klezmer-plate, som strekker sjangeren et godt stykke ut til venstre, og serverer musikken i en innpakning som både er spennende, interessant og delvis kreativ.
Jan Granlie
Lorie Wolf (dr, perc, v), Michael Winograd (cl), Max Forster (tp, elec), Nathan Dell-Vandenburg (tb), Tom Richards (sousafon), Graham Campbell (g), Beth Silver (c), Jaron Freeman-Fox (vio)
