Pianisten (og vokalisten) Rachel Eckroth, høres i utgangspunktet svensk ut, men kommer fra Canada, og har spilt med musikere som St Vincent, Rufus Wainwright, Chris Botti med flere. Hennes forrige plate, The Garden, fikk mye positiv omtale, og ble nominert til Best Contemporary Instrumental Album.

For ikke mange uker siden spilte hun med band på Nattjazz i Bergen, hvor hun gjorde en konsert som salt peanuts* mente var helt ok, men heller ikke mer.

Nå har hun laget en solo pianoplate, hvor hun gjør egne komposisjoner/improvisasjoner pluss Duke Ellingtons «Prelude to a Kiss» og Joshua Redmans «Neverend». Og det er ingen tvil om at Eckroth er en dyktig pianist. Hennes egne komposisjoner har nor umiddelbart over seg, som om hun satt hjemme og «lekte» seg ved pianoet. Hun trekker inn mange inspirasjonskilder i improvisasjonene, først og fremst Duke Ellington, men jeg synes også vi kan høre litt Thelonious Monk i spillet.

Hun gjør 11 komposisjoner/improvisasjoner, og gjennomgående holder hun seg i det romantiske hjørnet og, innimellom, nesten lettere, klassiske landskapet. Dette kan lett bli oppfattet som pianomusikk man hører i en pianobar, men med en pianist som overgår alle som sier ja til et slikt engasjement.

For spillet til Eckroth vokser for hver gang man setter på platen. Hun er en pianist med gode ideer, teknisk kunnskap og med en sans for fint jazzpianospill som gjør dette til en ytterst hyggelig utgivelse.

Jan Granlie

Rachel Eckroth (p)