Pianisten Ray Bryant ble aldri så anerkjent som han burde. Han ble født i Philadelphia den 24 desember 1931, og døde den 2. jini 2011. Han startet svært tidlig som profesjonell musiker, sammen med brødrene, bassisten Tommy Bryant og trommeslageren Len.
Han turnerte på slutten av 40-tallet med gitaristen Tiny Grimes, og fra 1950-1956 var han rundt og spilte med Lester Young, Jo Jones, Charlie Parker, Miles Davis og Sonny Stitt. Han spilte også med Sonny Rollins, Melba Liston og Coleman Hawkins, og vokalistene Carmen McRae og Aretha Franklin, uten at det førte til noen stor solokarriere.
Albumet «Ray Bryant Trio» ble innspilt i New York i oktober og november 1959, og de to versjonene av bonussporet «Little Sussie» ble innspilt den 21. september samme år, og utgitt som single.
Med seg i trioen har han broren Tommy Bryant på bass, og trommeslageren Oliver Jackson, som må være en av de mest benyttede og anonyme trommeslagerne på den tiden. Han dukker stadig opp på gjenutgivelser, selv om heller ikke han har skapt seg et stort navn innenfor jazzen fra New York på den tiden.
Vi får 12 låter fra standardkatalogen, pluss de to bonussporene, og hele veien møter vi en trio som swinger voldsomt. Ray Bryant er en musiker med ene foten i swingjazzen og den andre i bebopen. Han kan hele standardboken til fingerspissene, noe som gjør at vi på «Ray Bryant Trio Plays» får en rekke fine tolkninger av, stort sett, kjente låter.
Sjelden har jeg nhørt en mer tilbakelent og cool versjon av Parkers «Now’s The Time», og Monks «Blue Monk» er personlig uten å nærme seg Monks særegne og «spretne» spill. Ellers får vi flotte versjoner av Horace Silvers «Doodlin’», Dizzy Gillespies «Wheatleigh Hall», John Lewis «Delauney’s Dilemma», Dick Carpenters «Walkin’»,Erroll Garners «Misty», Benny Golsons «Whisper Not», Duke Ellingtons «A Hundred Dreams From Now», hans egen «Sneakin’ Around» og Milt Jacksons «Bag’s Groove», før singelen, hans egen «Little Susie» avslutter i to versjoner.
De fleste av disse låtene er velkjente og er blitt tolket opp og ned og bak og fram tusenvis av ganger, men sjelden har man fått alt sammen på en plate, fremført med en så stor overbevisning og tilbakelent coolhet som her.
En flott innspilling, som bør løfte Ray Bryant fram i lyset igjen.
Jan Granlie
Ray Bryant (p), Tommy Bryant (b), Oliver Jackson (dr)
