Noe av de beste med å skrive om musikk, er de gangene man møter en artist man ikke kjenner fra før, og som leverer noe egenartet, spennende og interessant – det være seg på konsert eller på plate. Det er hva pianisten Rema Hasumi gjør med sin innspilling «Utazata».
Dette er hennes debut som plateartist. Hun er født i Fukuoka i Japan, men er bosatt i det kreative artistmiljøet i Brooklyn, New York. I 2009 spilte hun i Kennedy Center, som en av fire finalister i Mary Lou Williams Woman In Jazz Piano Competition, og i den senere tiden har hun blant annet spilt med vokalisten Jen Shyu.
På «Utazata» har hun med seg gitaristen Todd Neufield, bassisten Thomas Morgan og trommeslagerenn Billy Mintz, som vi må regne som hennes faste band. I tillegg medvirker trombonisten Ben Gerstein på tre låter og Sergio Krakowski på pandeiro, mbira og adufo på to låter.
De fleste låtene er tradisjonelle japanske låter, med unntak av tre som musikerne har gjort i fellesskap.
Rema Hasumi er en svært særegen pianist, og ble muligens regnet som litt for spesiell i konkurransen i Kennedy Center. I motsetning til mange andre japanere som har bosatt seg i USA, har hun tatt med seg sin japanske tradisjon inn i sin musikk, noe som gjør denne platen helt spesiel, uten at det er ren, japansk musikk hun leverer.
«Utazata» betyr noe sånn som en intens og spennende samtale om musikk blant sangere og deres publikum. Det er et japansk uttrykk fra mange hundre år tilbake i tid, og etter å ha hørt gjennom denne innspillingen en del ganger, forstår jeg akkurat hva hun mener.
For musikken vi får servert her er intens, spennende og dedikert. Den er lavmælt, men utrolig intens hele veien, spesielt der Hasumi bruker stemmen med ordløs sang sammen med pianospillet.
Dette er musikk som handler om fred og ro. Det er musikk som går rett i sjelen og forblir der gjennom alle de sju låtene, og en god stund etterpå. Dette er musikk som er meditativ uten å bli «new age» eller annet uinteressant skvalder.
Alle musikerne gjør en strålende innsats, spesielt vil jeg framheve bassisten Thomas Morgan, som på noen av låtene leverer noen aldeles nydelige bass-soloer. Hør for eksempel på andresporet «Goeika». Vakrere blir det nesten ikke!
I tillegg er det verdt å fremheve gitaristen Todd Neufield, som gjennomgående leverer originalt og fint spill. I tillegg synes jeg Gersteins forsiktige og vare trombonespill gjør seg godt i de strekkene han medvirker.
Men først og fremst er dette Rema Hasumis album. Hennes forsiktige pianospill og fine vokal gjør dette til en strålende plate.
Jeg tror rett og slett jeg er blitt et bedre menneske av å høre på Rema Hasumi og hennes plate «Utazata»! (men det skal kanskje ikke så mye til…?)
Jan Granlie
Rema Hasumi (p, v), Todd Neufield (g), Thomas Morgan (b), Billy Mintz (dr), Ben Gerstein (tb), Sergio Krakowski (pandeiro, mbira, adufo)
