Det er en rekke nyere musikere innenfor den amerikanske musikken jeg ikke kjenner altfor godt til. En av disse er vokalisten og banjoisten Rhiannon Gibbens som nå er ute med platen «Freedom Hoghway».
Hun ble for alvor oppdaget under konserten Another Day, Another Time i legendariske Town Hall, New York City, en feiring av den amerikanske musikken fra tidlig 60-tall og musikk som var inspirert av Joel og Ethan Coens film «Inside Llewyn Dawis». Da stjal hun showet med å fremføre Odetta’s «Water Boy».
Og deretter gikk det bare en vei for Giddens. Og «Freedom Highway» er hennes fjerde plate, inklusive hennes deltagelse på platen «Another Day, Another Time», som er hentet fra konserten i Town Hall.
Om det er jazz eller ikke – bryr jeg meg ikke så mye om. Det jeg er interessert i, er hennes vokal og hvordan hun gjør disse låtene fra 60-tallets USA.
Og det tar ikke mer enn 36 sekunder av førstelåta før vi er overbevist om at vi her har å gjøre med en ny, strålende artist. Fra første tone skinner hennes litt vibrato-stemme gjennom, sammen med et relativt tradisjonelt, amerikansk countrykomp. Og det er stemmen til Giddens som gjør at dette blir så bra. Hun synger denne musikken sårt og overbevisende. Og vi faller totalt pladask for måten hennes å tolke disse låtene på.
Vi snakker politiske tekster, og allerede i åpningen, med hennes egen og Joey Ryans «At The Purchaser’s Option» legger hun listen for resten av platen svært høyt.
Selvsagt er ikke dette musikk for den oppvoksende slekt. Dette er musikk for oss som har levd en stund, og som kjenner den amerikanske politikken fra Vietnam-krigen og framover.
Spesielt sterk blir låten «Birmingham Sunday» om massakren i en kirke i Birmingham, Alabama i 1963, som Joan Baez gjorde på plate i 1964, og som her får en sterk versjon.
Musikken på platen er amerikana, og ligger stort sett et godt stykke fra jazzen. Men det spiller ingen rolle. Giddens er en strålende vokalist, som vet hvordan disse låtene skal fremføres. Og med medmusikanter som er til stede for å fremheve Giddens stemme og budskap, blir dette nesten i overkant bra.
Dette er sikkert musikk som aldri vil få mange treff på de forskjellige nedlastingsstedene. For dette er musikk med mening, som man skal sette seg ned og lytte på, særlig etter å ha hørt Trump og hans medsammensvorne komme med all svadaen de gjør hver eneste dag. I disse stundene er en time med Rhiannon Giddens balsa for sjelen, og hun beviser at det fremdeles finnes et håp for landet på andre siden av havet.
Sjekk henne ut, enten du er frelst på freejazz, be-bop, rock, pop, folkemusikk eller opera. Her har vi nemlig å gjøre med en dame som har meningers mot, og som har en stemme det er verdt å lytte til! Hør bare på åpningssporet «At The Phurchaser’s Option» og «Birmingham Sunday», og du vil bli overbevist.
Jan Granlie
Rhiannon Gibbens (v, bjo) , Malcolm Parson (c), Hubby Jenkins (mand), Dirk Powell (g, mand, bells, v), Jason Sypher (b, v), Jamie Dick (dr, v), Eric Adcock (Hammond B3), Rowan Corbett (v), Lalenja Harrington (v), Hubby Jenkins (v), Amelia Powell (v), Dirk Powell (v), Sophie Powell (v), Hubby Jenkins (bjo), Malcolm Parson (c), Alphonso Horne (tp), Corey Wilcox (tb), Patrick Bartley (ts), Desire Champagne (rubard), Rowan Corbett (v), Leyla McCall (v, c), Rowan Coprbett (bones), Bob Bhiman (v, g), Amelia, Spohie and Ina Powell (handclaps)
