Den franske accordeonisten Richard Galliano, har hele sitt liv levd med «flenga» (som det kalles i Norge). Faren, Lucien, påvirket han til å begynne å spille trekkspill. Han kom egentlig fra Italia, men flyttet til Nice, der Richard ble født i 1950.

Etter utdanningen, som blant annet innbefattet trombone, musikk-harmoni og kontrapunkt ved Academy of Music i Nice, startet han å utforske trekkspillet som kunstart, og han begynte å høre på jazz, og spesielt trompeteren Clifford Brown. Han jobbet senere med blant andre George Mraz, Al Foster, Juliette Greco, Charles Aznavour, Ron Carter, Chet Baker, Enrico Rava, Martial Solal, Miroslav Vitous, Trilok Gurtu, Jan Garbarek, Michel Petrucciani, Wynton Marsalis, Toots Thielemans, Paolo Fresu, Jan Lundgren, Gary Burton og Eddy Louiss med flere.

På hans seneste innspilling, «New Musette», som er innspilt helt tilbake i 1991, hører vi han sammen med Philip Catherine på gitar, Pierre Michelot på bass og Aldo Romano på trommer, kanskje et av de bedre «hold» han kunne samarbeidet med i Frankrike.

Vi får 10 låter, som er mye mer enn noen musette-låter. Og spesielt synes jeg at veterangitarist Philip Catherine fungerer godt på flere av sporene. Han leverer noen fine og tilbakelente solier, og hans samspill med Galliano er mesterlig.

Men det er Galliano som fører an på platen, og det gjør han på en fremragende måte.

Hvis du er mer enn normalt frankofil, så er dette absolutt en plate for deg. Ingenting er nyskapende, men gjennomgående er det strålende spilt fra alle fire. Overraskende spennende, vil jeg si.

Jan Granlie

Richard Galliano (acc), Philip Catherine (g), Pierre Michelot (b), Aldo Romano (dr)