Den britiske gitaristen Rob Luft, er født og oppvokst i London. Han regnes som en av de virkelig store gitartalentene innenfor jazzen på de britiske øyer. Han er 23 år, og han er allerede innehaver av Kenny Wheeler Music Price, og han har en andrepremie fra Montreux Jazz Guitar Competition 2016, og våre kolleger i britiske Jazzwise har trukket han fram som en av de man skal følge i årene som kommer.
Med seg på «Riser» har han tenorsaksofonisten Joe Wright, organisten, pianisten og harmoniumspilleren Joe Webb, bassisten Tom McCredie og trommeslageren Corrie Dick, i 10 komposisjoner, hvor Luft har gjort ni, og den siste, «Shorty» er gjort sammen med McCredie og Dick.
Det er ingen tvil om at Luft er en dyktig gitarist. Han har alt det tekniske inne, og hans medmusikanter følger han hele veien til døra, og gjør akkurat det Luft vil de skal gjøre. Så burde ikke dette da være en innspilling jeg ville juble over?
Nei! Det er ikke en plate jeg jubler over. Og det har flere grunner. For det første synes jeg ikke komposisjonene holder høy nok kvalitet. De blir for sprikende og uinteressante. I tillegg låter platen nesten som hvilken som helst litt jazzrock-pregede plate fra tiden etter Chick Coreas Return to Forever. Det sparker ikke. Det er nesten ingenting som får meg til å stanse opp, trekke pusten og la musikken strømme over meg og ta litt bolig i meg. Her forsvinner bare musikken gjennom øregangene og ut, og vips! så er den borte.
På coveret er Luft avbildet med t-skjorte med det legendariske coveret med Sonic Youth. Ut fra det kan man kanskje trekke den konklusjon at vi her ville få musikk som kunne trekke i Sonic Youth-retningen, men det gjør definitivt ikke den musikken Luft og de andre gir oss på denne platen. Det er rett og slett nesten bare luft (for å bruke et begrep som ble lagt på lissa, og det var bare å fyre av). Dessverre!
Jan Granlie
Rob Luft (g), Joe Wright (ts), Joe Webb (org, p, harm), Tom McCredie (b), Corrie Dick (dr)
