De to franske musikerne, trombonisten Yves Robert og bassisten Bruno Chevillon, har lenge vært ettertraktede samarbeidspartnere innenfor den franske jazzen. Robert startet å studere trombone og fløyte ved Vichy Conservatoire, før han startet på agronomstudier (!) mens han spilte i et dixielandorkester. Og derfra ble det bare mer og mer jazz, hvor veien gikk gjennom stilartene, til han nå er en av landets fremste, moderne trombonister. Chevillon kjenner kanskje flere fra et utstrakt samarbeid med blant andre Louis Sclavis, Marc Ducret, Michel Portal, Daniel Humair og alle de andre mer eller mindre kjente fritt improviserende musikerne i Frankrike, mens trommeslageren Cyril Atef er født i Berlin med fransk mor og iransk far. Han har studert ved Berklee i Boston, og etter at han flyttet til Paris i 1990 har han spilt med band og musikere som Princess Erika, L’incroyable Jungle Beat, L’Orchestre National de Barbés, Cheb Mami, Aswad, Wankatao, Illouz Quintet, Garland Jeffrey, Julien Lourau, Yves Robert, Brigitte Fontaine, Alain Bashung, Nathalie Natiembé, Bernard Lavilliers, Gnawa Njoum Experience og mange flere, hvor mange befinner seg litt på utsiden av den ordinære jazzen.
Her møter vi de tre i en ytterst frisk triosession, hvor særlig samspillet mellom Robert og Chevillon utmerker seg. De er samspilte som tvillinger, og med Atef som tredje hjul på vogna, som kommer fra en litt annen musikalsk tradisjon enn de to andre, får vi en frisk sammensetning som fungerer overraskende fint.
Jeg har hørt Robert i flere sammenhenger, blant annet solo, og Chevillon i ei røys spennende, franske sammenhenger. Men jeg tror aldri jeg har hørt de to like inspirerte som på dette opptaket fra Victor Szabó Studio i Budapest i dagene 21. – 23. juni i fjor.
Kanskje er årsaken at Atef er med for å sparke de to bak, og får de to til å yte maksimalt under opptakene, for i løpet av de 19 (!) låtene slår spillet ofte gnister mellom de tre.
Noen komposisjoner er skrevet av Robert, en av Atef, mens noen er gjort i fellesskap. Og hele veien er det en helhet over låtene og innspillingen som fascinerer.
Robert er en tekniker av rang, men han bruker aldri teknikken til å fremheve seg selv som den viktigste solisten. Han har en fin tone i trombonen, både når det går rolig for seg, og når han «kliner» til. Chevillon er noe av det samme, og selv om han benytter elektrisk «ståbass», så låter det ytterst tett og fint. Og bak det hele koker det nesten over i Atefs trommer. Han er en dyktig tekniker, og siden han kommer fra en litt annen, musikalsk tradisjon, bringer han inn vitalitet og energi i trioen som gjør dem godt.
En overraskende fin og spennende plate, som gjør at jeg gleder meg til neste fremstøt fra de tre.
Jan Granlie
Yves Robert (tb, IT Usine software), Bruno Chevillon (el.b, elec), Cyril Atef (dr, elec, v)
