Pianisten Roberto Magris kommer opprinnelig fra Trieste i Italia, og startet sitt profesjonelle musikerliv på tidlig 70-tall. Han er inspirert av hele «kongerekka» blant 50- og 60-talls pianistene, så som Wynton Kelly, Tommy Flanegan, Bill Evans, Kenny Drew, Jaki Byard, Randy Weston, McCoy Tyner, Andrew Hill, Paul Bley og Steve Kuhn.

På hans seneste CD, møter vi han sammen med et sterkt «hold» på jazzklubb i Miami, og hele veien imponerer denne gjengen med energifullt spill. De fleste låtene er ført i pennen av Magris, men vi får også bidrag fra både Rahasan Roland Kirk («April Morning») og Billy Strayhorn («A Flower Is A Lonesome Thing»). I bandet finner vi i hovedsak musikere som ikke er så velkente her i Norden, men trompeteren Brian Lynch burde være kjent for de fleste. Ellers møter vi tenorsaksofonisten Jonathan Gomez, bassisten Chuck Bergeron, trommeslageren John Yarling og perkusjonisten Murphy Aucamp.

Og det er ingen tvil om at det er Lynch sine trompetsolier og, ikke minst, Roberto Magris pianospill som er det mest positive på denne innspillingen.

Magris skriver fine komposisjoner, hvor det er mye energi som bør uttrykkes, noe vi får mange gode eksempler på. Og i enkelte av låtene «kliner» Magris til med et spill som er mye mer moderne enn det de andre spiller, noe som gjør platen spennende og interessant.

Han skriver komposisjoner som i stil og uttrykk plasserer seg godt inn blant hard-boperne fra «Blue Note»-tiden. Men med sitt aggressive og vitale spill bringer Magris denne musikken et godt stykke inn i vår tid.

En fin plate hvor ikke alle musikerne bidrar med like spennende spill, men jeg tror det må ha vært en god kveld, både for musikere og publikum på WDNA Jazz Gallery denne kvelden.

Jan Granlie

Brian Lynch (tp), Jonathan Gomez (ts), Roberto Magris (p), Chuck Bergeron (b), John Yarling (dr), Murph Aucamp (perc)