Den portugisiske tenorsaksofonisten Rodrigo Amado har de senere årene markert seg rundt om med sin Motion Trio, bestående av cellisten Miguel Mira og trommeslageren Gabriel Ferrandini. De har vært i Skandinavia, og spilte for et par, tre år siden på Vossa Jazz med trompeteren Peter Evans.
Nå er de ute med nok et album, bestående av tre relativt lange låter, som alle ligger i det moderne, frie tonespråket, hvor Amados fine tenorsaksofonstemme er den som stort sett fører an.
Rodrigo Amado er en av Portugals ledende friere jazzsaksofonister, som har spilt med en rekke internasjonale størrelser, blant annet Joe McPhee, Kent Kessler, Chris Corsano (trioens forrige innspilling «This Is Our Language»), Peter Evans på «The Freedom Principle» og «Live In Lisbon», med Jeb Bishop på «The Flame Alphabet» og «Burning Live At Jazz Ao Centro» og en rekke andre.
Musikken befinner seg i det samme landskapet hvor man finner musikere som Ken Vandermark, Paal Nilssen-Love, til dels Peter Brötzmann og omtrent hele Chicago-miljøet, og spesielt synes jeg Amados spill ligger tett opp til Vandermark. All musikken er fritt improvisert, men uten at det tar lytteren langt utenfor alfarvei. Her kan man høre at musikerne har spilt mye sammen, og at kommunikasjonen er nærmest perfekt, og at alle tre er enige om hvilken musikalsk vei de ønsker å bevege seg.
Cellisten Miguel Mira er et forfriskende innslag. Å bruke cello i stedet for bass i en slik sammenheng låter flott. Det blir et litt annet, og lysere lydbilde, som jeg kan like. Og med «duracell-kaninen» Gabriel Ferrandini på trommer, som hele veien er på, med heftig og tøft spill, så blir dette en fin innspilling.
I andrelåta, «Liberty» tar de det helt ned i starten, med celloen i front, og selv om de tar det ned, så er hele tiden intensiteten og energien til stede. Hele låta er fint oppbygd, og her får vi virkelig oppleve cellisten og trommeslageren i godt slag.
Så avrunder de med «Responsibility», som også er en fin låt, hvor musikken dreier seg rundt Amados saksofon, og som i mesteparten av låta holdes nede på et behagelig nivå.
I det hele tatt, er dette blitt en fin plate fra Rodrigo Amado Motion Trio. Vi får tre fine låter, hvor de tre jobber godt sammen, samtidig som musikken er interessant og spennende. Kanskje den beste jeg har hørt fra trioen til nå.
Jan Granlie
Rodrigo Amado (ts), Miguel Mira (c), Gabriel Ferrandini (dr)
