Trommeslageren Roger Johansen kommer fra Tverrlandet utenfor Bodø, og har i mange år vært en sentral person i jazzlivet i hjembyen. Han har gjort fem plater i eget navn, samt plater i samarbeid med blant andre gitaristen Staffan William Olsson & Sharp 9, pianisten Jørn Øien, saksofonisten John Surman & The Rainbow Band, vokalisten Karin Krog og broren, trompeteren Tore Johansen, for å nevne noen få. Som så mange andre norske musikere, så startet han i skolekorps, men kom inn i jazzmiljøet, blant annet med å spille med pianisten Jan Gunnar Hoff, bassisten Terje Venaas og trommeslageren og perkusjonisten Finn Sletten.
I noen år bodde han i Oslo, men flyttet for noen år siden tilbake til hjembyen, hvor han har etablert seg som en viktig brikke i jazz- og musikklivet i byen.
På «Straight Ahead» møter vi han sammen med pianisten Magne Arnesen og den svenske bassisten Hans Backenroth, og vi får servert sju mer eller mindre kjente standarder, pluss Halvard Kauslands «Blues For Buddy» og Arnesens «Dancing Clouds». Og det er som tittelen sier: Straight Ahead. Fra starten med Kern og Mercers «I’m Old Fashioned» til avslutningen, Grouya og Andersons «Flamingo», er dette straight pianotriojazz servert på sølvfat fra tre musikere som virkelig kan denne formen for «toppidrett». Mye kan til forveksling minne om en del innspillinger med salige Bill Evans, uten at Arnesen kopierer Evans litt tunge anslag. Men Backenroth og Johansen kunne godt sittet inne med Bill Evans med den innsatsen de gjør på denne innspillingen. Riktignok synes jeg lyden på Backenroths bass innimellom blir veldig «jazzklubb på 70-tallet», men det er en bagatell som ikke teller mye for helhetsinntrykket.
Arnesen er en god pianist man egentlig hører altfor sjelden på plate. Han har et lett anslag i Evans-landskapet, og takler disse standardene på utmerket måte. Backenroth har mer eller mindre spesialisert seg på denne type jazz, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt han live på for eksempel JazzCup i København de siste fem årene, men det er mange! Han er en god bassist som kjenner denne musikken ut og inn, ikke minst fra flere år i kompaniskap med saksofonisten Bernt Rosengren og andre innenfor denne jazzsjangeren. Og hans solier hvor han spiller med bue, er strålende. Og Johansen – selveste kapellmesteren – spiller en litt anonym rolle på innspillingen. Han er ikke den som brøyter seg fram for at vi skal legge merke til hvor teknisk dyktig han er, men ligger der bak og kontrollerer feltet med stor overbevisning, kunnskap og lydhørhet.
«Straight Ahead» er blitt nok en fin pianotrioplate, hvor norske og svenske musikere ikke gjør noe forsøk på å legge seg i fotefarene etter Esbjörn Svensson Trio, som jeg egentlig synes altfor mange gjør nå om dagen. De gjør sin triojazz slik det ble gjort i Sambandsstatene for mange år siden, med respekt for forbildene, uten at de på død og liv skal bringe så mye nytt og revolusjonerende til torgs.
Veldig hyggelig!
Jan Granlie
Roger Johansen (dr), Magne Arnesen (p), Hans Backenroth (b)
