Luttspilleren Rolf Lislevand er en av de fremste utøvere av det klassiske instrumentet i Europa. Han er professor ved Staatliche Hochschule für Musik i Trossingen i Tyskland, og bosatt i Verona. Han har utdannelse fra Norges Musikkhøgskole i Oslo og Schola Cantorum Basiliensis i Sveits, og han er spesielt kjent for sine tolkninger av tidlig-musikk.
Nå møter vi han sammen med en gjeng mer eller mindre unge jazzstudenter, pluss noen lærere og gode venner av jazzutdanningen i Stavanger, og jeg må si at jeg ble svært overrasket da jeg spilte gjennom denne plata første gangen.
Bjergsted Jazz Ensemble ledes til daglig av saksofonist Tor Yttredal. Han er faglig lærer i jazz og improvisasjon ved Universitetet i Stavanger, og er en dreven og erfaren musiker, som opp gjennom årene har spilt med en rekke utmerkede, norske jazzensembler. Ensemblet han her er leder for, har hatt en rekke gjestelærere opp gjennom årene, og bare i det siste har de jobbet med Lislevand, Tore Johansen, John Pål Inerberg, Tore Brunborg, Petru Popa, Øyvind Brække og Roberto Bonati.
Musikken vi får servert på denne innspillingen er bearbeidet av Lislevand (antagelig for dette formålet). Vi får fine, rytmiske melodier, hvor Lislevand fremstår som det sterkeste solisten, sammen med bl.a. pianisten Svein Olav Herstad.
På åpningssporet, den fine og rytmiske «Passagaclia Cantus Firmus» får vi gode eksempler på de to solistene. I tillegg får vi nydelig soloer på franskhorn-fra Arkady Shilkloper og Mathias Hagen på saksofon.
Deretter går de over i «Ciaccona», også en tradisjonell komposisjon som er bearbeidet av Lislevand. Jeg tar meg i å prøve å sammenligne dette med noe, men det er ikke så enkelt. Jeg synes dette rett og slett er genialt musikk både arrangørmessig og fremføring. Simen Kiil Halvorsen (trompet) og Håkon Hagen Knudsen (altsaksofon) er fine solister, i denne arabisklignende låta.
I «Arpeggiata» får vi høre platedirektør og gjestelærer Tore johansen i et nydelig tema over Lislevands lutt, og det hele blir ytterst vakkert, før resten av ensemblet kommer inn. Helt mot slutten får vi også en fin og neddempet ordløs vokalsolo fra Signe Irene Stangborti Time.
Og slik fortsetter det. Fine komposisjoner (eller folkemelodier), det meste med røtter tilbake i tidligere tider, men arrangert og gjort med en snedig og fin jazztilnærming.
Mot slutten får vi de to norske folkemelodiene «Mitt hjerte alltid vanker» og «Å kom, å kom Immanuel» som bonusspor. Hvorfor de er bonusspor er vel fordi de er typisk norske, i motsetning til det mer Middelhavs-orienterte stoffet som platen ellers er fylt opp med. Men hele veien er det gjort på Middelaldermusikkens premisser, men med fine og helt naturlige jazzpåvirkninger og influenser.
At Rolf Lislevand er en mester innenfor den såkalte «tidligmusikken» visste vi, men at han var i stand til å få et ensemble av studenter og gjester til å låte som om det var Gil Evans som ledet ensemblet, hadde vi ikke tenkt oss. Og han har løftet ensemblet til helt nye høyder, som resten av Norge, Sverige, Danmark, Finland og hele verden bør bli oppmerksomme på. Ei srålende plate! Og takk til Tore Johansen og det lille idealistiske plateselskapet Inner Ear for at de har utgitt dette på plate! Strålende!
Jan Granlie
Rolf Lislevand (lutt), Tor Yttredal (ss), Camilla Hole (ss), Håkon Hagen Knudsen (as), Mathias Hagen (ts), Tone Omdal (bcl), Simen Kiil Halvorsen (tp), Ndabenhle Zulu (tp), Tore Johansen (tp), Arkady Shilkloper (frh), Johannes Fosse Solvang (tb), Markus Larjomaa (btb), Svein Olav Herstad (p), Fredrik Luhr Dietrichson (b), Stein Inge Brækhus (perc), Raymond Storaunet Lavik (perc), Johannes Sømme Ulveraker (perc), Signe Irene Stangborti Time (v)
