Da jeg første gang satte på innspillingen «Pop Corn Reflections» tenkte jeg umiddelbart på en annen pianohelt fra «støvellandet», Salvatore Bonafede. Og da jeg etter å ha hørt gjuennom platene et par ganger, og sjekket hans hjemmeside, ser jeg at Di Rosa har studert under Bonafede.

Han startet sin karriere som pianist i et av banda til den sicilianske trompeteren Vito Giordano, og har vært delaktig på Sienna Summer Jazz, og studert med en rekke av verdens ledende jazzmusikere, som John Taylor, Ralph Towner, Elvin Jones, Joshua Redman, Franco D’Andrea, Enrico Pieranunzi med flere. I de senere årene, etter at han var ferdig utdannet arkitekt, flyttet han til Milano, og ble en viktig del av jazzmiljøet i motometropolen.

I sin trio spiller han sammen med bassist Paolo Dassi og trommeslageren Riccardo Tosi. Musikken er på mange måter veldig italiensk. Det er mye testosteron i spillet, og hele veien er det sterke komposisjoner som står i høysetet. Men han har også evnen til å ta det hele ned, som i «Steve Reich Reflections» g «Spring N.35», men også her merker man at det er italienere som står for musikken.

Men Di Rosa er en mer enn habil pianist. Han skriver dine komposisjoner og har evnen til å utbrodere og gjøre soloene interessante. Og i likhet med Salvatore Bonafede har han en ytterst vakker lyd i pianoet, som synger fint hele veien. I tillegg har han med seg to ytterst lydhøre og dyktige medspillere, som er med på å gjøre «Pop Corn Reflections» til en svært interessant innspilling.

Jan Granlie

Rosario Di Rosa (p), Paolo Dassi (b), Riccardo Tosi (dr)