De fleste av oss kjenner Roscoe Mitchell fra det legendariske bandet Art Ensemble of Chicago. Ut over det har han gjort en rekke egne prosjekter, bl.a. på ECM.
Denne gangen har han alliert seg med to relativt unge musikere, trompeteren Hugh Ragin og det nye trommefantomet fra Sambandstatene, Tyshawn Sorey, i 11 fritt improviserte løp.
Det starter med Mitchell alene i den korte «Thew Horn», og er noe som Art Ensemble definitivt kunne ha gjort, før Sorey setter seg på pianokrakken og komper Mitchells frittgående altsaksofon i den tette «The Way Home», et spor hvor vi får oppleve Sorey som en kreativ pianist i nært slektskap med Cecil Taylor. Mitchell tvinger toner ut av altsaksofonen som ingen andre, og vi er langt inne i det frieste av det frie innenfor den amerikanske jazzen. De to følger hverandre som klegger, og det virker nesten ikke som noen av dem vet helt hvordan de skal komme seg ut av det hele og slutte. Deretter er vi tilbake i Art Ensemble-land, hvor også Hugh Ragin kaster seg på galskapen. Låta «Bells In The Air» er en slags ballade, hvor luift og stillhet brukes som viktige element i improvisasjonen. I «Out There» får Mitchell råde grunnen alene, med typisk Art Ensemblesk perkusjon.
Og sånn fortsetter det. Intenst og kreativt. Innimellom er det som omdu blir sittende ytterst på stolen, og holde pusten for å få med deg alt som skjer.
En ytterst interessant innspilling, som er for spesielt interesserte, men det er vel mer eller mindre all god musikk…
Jan Granlie
Roscoe Mitchell (as, perc), Hugh Ragin (tp), Tyshawn Sorey, p, dr)
