Han studerte på Berklee College of Music i USA, og startet i 1990 bandet Once Around The Park sammen med saksofonisten Jacob Dinesen, et band som fikk relativt stor oppmerksomhet i Danmark. Men nå er det altså Picure Music som gjelder.

Her har han samlet flere av de ledende, relativt unge, danske jazzmusikere i et kollektivt uttrykk som varierer fra det helt neddempede («In Progress») til det sprelske («84.000 Genes»).

De som bidrar til å gjøre denne platen interessant, er saksofonistene Ned Ferm, klarinettisten Maria Faust, trombonisten Mads Hyhne, pianisten Adi Zakanovic, bassisten Anders Christensen og trommeslageren Matias Wolf Andreasen.

Å kalle musikken for «Picture Music» er en god idé. For dette er musikk som gir lytteren mange forskjellige bilder på netthinnen. Enten av en fargerik markedsplass ett eller annet sted lenger sør på kloden, eller en lang sandstrand i Danmark. Andre ganger føler man seg inne i countryavdelingen, ikke langt unna Bill Frisell eller kanskje enda mer, i Twin Peaks surrealistiske verden, mens man andre ganger føler at man hører på soundtracket til en film av Lars von Trier (kanskje på grunn av plateselskapet…?).

Det er hele tiden gitaren som står i fokus. Og Rune Funch beviser gjennom hele platen at han er en mer enn habil gitarist. Han har gode ideer, og lar ikke iveren etter å spille flest musig toner ta overhånd. Han opererer med full kontroll både over gitaren og resten av bandet. I tillegg skriver han fin og variert musikk som er med på å gjøre «Picture Music» til en interessant innspilling.

Men innimellom får vi også gode bidrag fra de andre musikerne. Spesielt vil jeg rett oppmerksomheten på en av de mest omtalte, danske musikere den senere tiden, saksofonisten Ned Ferm. Merk deg navnet like godt først som sist. Trombonist Mads Hyhne må vel snart være den danske musikeren som spiller i flest band. Fra Hugo Rasmussens All Stars-band, via Kira, Paul Dissing, Jacob Dinesen, Stefan Pasborg’s Odessa 5, Pierre Dørges New Jungle Orchestra til sitt eget Mads Hyhne Trad. Band. Og i alle disse konstellasjonene setter han klare spor etter seg som en lyttende og oppmerksom musiker.

Maria Faust trodde vi var i ferd med å ta tilbake røttene fra sitt hjemland, Estlands folkemusikk, men hun bidrar med flott klarinettspill, langt fra de estiske kirkebygg, også her.

Musikken er hele veien gjennomarrangert, noe som gjør at vi av og til kan savne at musikerne slipper seg løs, men det gjør ikke så mye. Det er blitt et fint «verk», som plasserer seg godt inn i den nyere delen av den danske jazzmusikken, et godt stykke unna «spøkelsene i skapet» Dexter Gordon, Ben Webster og Thad Jones. Anbefales! Jan Granlie

Rune Funch (g, komp), Ned Ferm (s), Maria Faust (cl), Mads Hyhne (tb), Adi Zakanovic (p), Anders Christensen (b), Matias Wolf Andreasen (dr)