Det norske progrockbandet Ruphus, som ikke bør forveksles med det tyske med samme navn, var ett av de relativt store navnene innenfor den norske rocken på 70-tallet. Opp gjennom årene hadde bandet en rekke medlemmer, og på internett kan man lese at de hadde flere medlemmer enn et fotballag.

Debutalbumet «New Born Day» ble innspilt i Rosenborg Studios i Oslo i september 1973, og nå har plateselskapet gjenutgitt platen til glede for gamle fans, og kanskje også, til glede for nye lyttere.

Bandet var særpreget mye takket var vokalen til Gudny Aspaas, som når hun «satte inn turboen» kunne minne litt om Annsette i Savage Rose. Hør bare på «Trapped In A Game», som sammen med Rune Sundby satte sine klar og særpregede fingeravtrykk på musikken.

Dette var jo på en tid da mye skjedde innenfor rockemusikken i Norge. Personlig ble vel egentlig Prudence og deres plate «Tomorrow May Be Vanished» min personlige favoritt blant de norske platene innenfor denne sjangeren, da den kom i 1972. Ellers var band som Popul Vuh og Folque også favoritter. Men Ruphus var også i samlingen, og ble ofte spilt for åpent vindu i barndomshjemmet.

Det som gjorde Ruphus til et spennende band, var ved siden av vokalprestasjonene, at de utviklet seg mer og mer til å bli et jazzrockband etter hvert, kanskje mest fordi bandet inneholdt keyboardisten Haakon Graf, som skulle markere seg innenfor det norske jazzlivet utover 70- og 80-tallet. Ellers består bandet i denne perioden av Asle Nilsen på bass og fløyte, Hans Petter Danielsen og Kjell Larsen på gitarer (Larsen spiller også mye fløyte på dette albumet, for fløyte var viktig i slike band på den tiden), Thor Bendiksen på perkusjon pluss vokalisten Gudny Aspaas og Rune Sundby på vokal, gitar og saksofon.

Det er spennende å høre på slike plater såpass mange år i ettertid, om de har tålt tidens tann eller om dette er musikk som burde forbli i sin samtid og la de hvile der.

Men det synes jeg faktisk ikke Ruphus skal få lov til. For Ruphus hadde mye å komme med musikalsk, og jeg synes det er spennende å høre dem igjen i dag. De gjør låter som holder, bandet inneholder gode musikere og, ikke minst, vokalister, og platen har en fin helhet som mer enn gjerne kan lyttes til i dag også. Og sammenlignet med mye av det som lages av rock i dag, så holder dette «som ei kule».

Riktignok er musikerne i dag bedre teknisk, og lyden er mer strøken og glatt. Men jeg synes musikken viser et tidsbilde som man gjerne kan vende litt tilbake til i dagens musikalske verden.

Ruphus og deres «New Born Day», er et fint gjenhør. Og det er bare å kaste seg over den, pluss de andre fem albumene som kom med bandet fram til 1979. Så vil du kanskje oppdage at du allikevel ikke er like gammel som du av og til føler deg.

Jan Granlie

Gudny Aspaas (v), Rune Sundby (v, g, s), Asle Nilsen (b, fl), Hans Petter Danielsen (g), Kjell Larsen (g, fl), Haakon Graf (org, p, vib), Thor Bandiksen (perc)