Det norske plateselskapet Va Fangool, har de senere årene levert flere imponerende innspillinger fra det ytterst frie musikklandskapet. Det prosjektet som akkurat nå surrer og går på stereoanlegget er nok en innspilling fra selskapet man bør legge merke til.
Etter å ha gjort noen duojobber sammen med John Russell de siste årene, ønsket den norske trommeslageren Ståle Liavik Solberg å sette sammen en kvartett bestående av flere fra Londons improvisasjonsmiljø. Valget å kombinere Russell med Steve Beresford og John Edwards var lett, og Ståle tok initiativet til å spille en konsert med denne gjengen av gamle, frittgående kjemper i St. Mary’s Old Church i Stoke Newington, London. Under forberedelsen til konserten tok det ikke lang tid før de følte at det var noe spesielt på gang og følte at konserten måtte dokumenteres. De sørget for å få gjort opptak av konserten og dermed var grunnlaget for denne platen lagt.
I presseskrivet for platen kan man bl.a. lese følgende om Liavik Solbergs idé om innspillingen: «Det var en tanke at dynamikken i musikken får visse begrensninger av John Russells gitar. Dette tvinger John Edwards og meg til å gjøre andre valg enn hva vi ville gjort i mange andre sammenhenger. Og med Steve Beresfords elektroakustiske lydpallett blir det et uvanlig lydbilde som krever intens lytting og raske reaksjoner fra oss alle hele tiden. Det at John Russell og jeg har spilt mye duo de siste årene gjorde også sitt til at det virket som en spennende kvartett med impulser på kryss og tvers i bandet».
De tre britiske musikerne som her møter den trauste hedmarkingen, har lenge vært blant de viktigste innenfor den fritt improviserte musikken på de britiske øyer. Det finnes nesten ikke den frijazzmusikeren i Europa disse ikke har spilt med opp gjennom årene.
Fire låter, elle fritt improvisert fram dere og da, viser at den kjemien Liavik Solberg følte etter å ha truffet de andre musikerne var rett. Det høres faktisk ut som de har spilt sammen i riktig mange år, selv om det er debuten alle fire sammen.
Nå er ikke dette musikk man setter på når svigermor er på besøk, såfremt svigermor ikke er døv, eller at hun er en av de ytterst få eldre damer som liker slik musikk. De er hele veien utfordrende og spennende. I store deler av innspillingen føler jeg at det er Liavik Solberg som holder roret, og inviterer de andre til «lek», noe de gjør med den største glede.
Russells gitar kjenner vi fra tidligere duomøter med Liavik Solberg. Han spiller fritt improvisert gitar slik vi kjenner det fra de britiske øyer, og jeg tror ikke jeg tar mye feil hvis jeg sier at den svenske gitaristen Davis Stackenäs har hørt mye på Russell.
Beresford er her oppført med «objects & electronics», og det fadscinerer meg hvor perfekt han legger sine innspill inn i det som ofte kan høres ut som kaos. Han hoplder bandet stramt sammen, og bidrer med fine innspill. Bassist John Edwards har den fulle og hele oversikten, og sammen med Liavik Solberg, sparker han de andre framover.
Et helstøpt frijazz/impro-album, som inneholder mange interessante elementer.
Jan Granlie
John Russell (g), Steve Beresford (objects, elec), John Edwards (b), Ståle Liavik Solerg (dr)
