Den danske trommeslageren Ulrik Bisgaard bodde i 2017 i Buenos Aires. Der traff han gitaristen José Saluzzi, som, så vidt jeg vet, er banoneon-mesteren Dino Saluzzis sønn, og bassisten Juan Fracchi. Og etter kort tid fant de ut at de skulle spille sammen. Dette førte til tre turneer i Danmark og Argentina, med konsert under Buenos Aires Jazz Festival som høydepunktet.

Vi får åtte komposisjoner, hvor alle, med unntak av åpningssporet, «Tit er jeg glad» av Carl Nielsen og B.S. Ingemann, er skrevet av Saluzzi eller Fracchi eller av Lucio Demare/Homero Manzi («Malena») og Adolfo A. Abalos (avslutningssporet «Agitando Pañuelos»).

Fra start til mål får vi en fin blanding av jazz og argentinsk musikk, slik vi kjenner det fra blant andre Dino Saluzzi og, særlig gitaristen Egberto Gismonti. Og vi snakker musikk som mer enn gjerne kunne vært utgitt på det tyske selskapet ECM. For alt her minner om noen av de platene med Gismonti som kom på selskapet for en del år siden.

Saluzzi har innspilt på det tyske selskapet tidligere, og platen «Responsorium» i Dino Saluzzis navn med Palle Danielsson på bass, som kom i 2003, er ofte ute av CD-hyllen og i spilleren i heimen.

Saluzzi er en dyktig gitarist i den brasilianske tradisjonen, og Fracchim er den perfekte bassisten sammen med Saluzzi. Han har store ører å lytte med, som følger Saluzzi, som er den ledende solisten, helt til døra. Og bak det hele ligger Bisgaard med sin neddempede, men delikate «trommelek», som hele tiden er lett og lyttende, uten å ta over fra de andre.

Dette er blitt en fin «sommerplate» som det er deilig å spille når regnet slår mot vinduene, vinden uler rundt hushjørnet og verden har sett grå ut i ukesvis. Da er det deilig å sette på «Lugar» og drømme seg noen måneder fram i tid, til sommer og sol og lange lyse kvelder.

Jan Granlie

José Saluzzi (g, perc), Juan Fracchi (b), Ulrik Bisgaard (dr)