Salvoandrea Lucifora er multiinstrumentalist, komponist, multimediakunstner og pedagog. Han ble født på Sicilia i 1990, og er for tiden bosatt i Amsterdam. Hans spiller helst trombone, tuba og live elektronikk, og han har samarbeidet har samarbeidet med musikere som Burton Green, Michael Moore, Raoul van der Weide, Wolter Wierbos, Frank Rosaly, Jasper Stadhouders, John Dikeman, Onno Govaert, Marta Warelis, Omer Govreen og rekke andre. Ellers er han engasjert i tverrfaglig kunst, og samarbeider fra tid til annen med koreograf Dorit Weintal.
I kvartetten vi møter han med her, samarbeider han med pianisten Marta Warelis, en av de mest spennende pianistene innenfor den friere jazzen i dag, bassisten Omer Govreen og trommeslageren Marcos Baggiani, mens han selv holder seg til trombonen på de to suitene vi får høre her, som begge er ført i pennen av Lucifora.
Og der starter med «Mediterranean Suite», hvor hans samspill, spesielt med Warelis er fremragende. Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner altfor godt til Lucifora fra før, men han er en eminent trombonist, med utsøkt teknikk og med ei røys av gode ideer spillet. Han har en behersket og fin tone i hornet, også i sekvensene hvor han «tar i» og viser sin utmerkede teknikk. Og sammen med de andre musikerne avleverer han en utmerket suite. Legg også merke til Govreens fine bass-solo i suiten, som har mye av det ettertenksomme i spillet som Charlie Haden hadde, men med adskillig mer energi og pågåenhet. Trommespillet til Baggiani er lydhørt og lekent, og fungerer perfekt i sammenhengen. Og gjennom hele suiten, som klokkes inn på 22:50, får alle de fire musikerne utfolde seg tilstrekkelig, og gjøre musikken spennende. Men ved siden av kapellmesteren selv, så er det pianospillet til Warelis som fascinerer meg mest. Suiten vokser fint fra en relativt kontrollert åpning til en suveren avslutning.
«Zanzibari Suite» starter i et litt mer dramatisk landskap med Warelis’ kreative pianospill under Luciforas utmerkede trombonespill, mens bass og trommer følger de to opp på en fremragende måte.
Etter hvert får vi en sekvens med bass og trommer som tar oss over i et slags tema, og trombonen kommer inn med strålende spill. I Nederland kan jeg kun tenke meg Wolter Wierbos som kan måle seg med Lucifora i måten å spille kreativ jazz på trombone, og jeg tenker at det hadde vært interessant å høre de to i en tromboneduell. For det tror jeg hadde vært storveis. For i disse to suitene er trombonespillet formidabelt!
Etter ca. åtte minutter, av den drøyt kvarter lange suiten, tar Warelis det hele ned og over til den mer «tradisjonelle frijazzen» på en nydelig måte, og utgivelsen er nesten verdt prisen alene på grunn av pianospillet hennes her. For her avleverer hun en solo som nesten overgår det meste jeg har hørt av kreativt pianospill de senere årene. Og med strålende bass- og trommespill, bygger de opp en fantastisk trioavdeling som lukter svidd. Og etter at Lucifora kommer inn igjen får vi en vanvittig tøff, og nesten litt latin-inspirert sekvens før det blir stille og vi tror platen er slutt.
Men etter litt stillhet kommer Lucifora tilbake, og vi får en nesten litt «klagende» avslutning med kvartetten som avslutning, med fint trombonespill, i en låt som nesten kan høres mer ut som et bonusspor enn som en avslutning på suiten. Men etter nesten 10 miinutter vender de litt tilbake til det litt latinske og vi får en solid avslutning på en utmerket og, ikke minst, overraskende utgivelse.
Med denne utgivelsen har Salvoandrea Lucifora virkelig satt solide fingeravtrykk på den nederlandske og europeiske jazzen av det liitt frie slaget. Det er blitt en strålende utgivelse med fire ytterst spennende musikere, hvor jeg kun kjenner Marta Warelis fra før. Men etter noen år hvor man, av forskjellige årsaker, ikke har hatt anledning til å følge den nederlandske jazzen så tett som man hadde ønsket, har jeg nå fått flere navn på blokka som må sjekkes ut nærmere. For dette er en strålende utgivelse med fire av de mest spennende musikerne innenfor den nyere jazzen, som bør få mye oppmerksomhet. Og man vet, nesten automatisk, at kommer det plater fra Try Tone, får man alltid musikk av svært høy kvalitet.
Jan Granlie
Salvoandrea Lucifora (trombone), Marta Warelis (piano), Omer Govreen (bass), Marcos Baggiani (drums)
