Det er høsten 2020, pandemien er over oss, og de fleste musikerne var enten arbeidsløse eller satt hjemme og øvde. De to kvinnelige musikerne, Sara Calvanelli, som trakterer accordion, vokal, indisk harmonium, loops og cajon, og fiolinisten Virginia Sutera, holder til 300 kilometer fra hverandre, men velger å ikke gi etter for motløsheten, men heller foreta en «musikalsk korrespondanse» i form av opptak, notater og ideer som sendes mellom de to. De stoler på hverandre og dermed får de laget ny musikk. Noen måneder senere, når verden igjen åpnes opp, bestemmer de seg endelig for å møtes personlig og forevige deres første møte i et frittgående tonespråk. Dermed ble Ejadira født. Et improvisasjons- og improvisert komposisjonsprosjekt. Et melankolsk samspill mellom fiolin, trekkspill, stemmer og live looping i krysningspunktet mellom barokk og folkemusikk som møter moderne improvisasjon i et originalt og spennende, musikalsk landskap.
Innspillingen er gjort på konsert i Pieve di S. Giovvanni Decollato, Cornacchiaia i Firenze i Italia i mai 2022, og nå får vi som ikke var der, også muligheten til å lytte til konserten i utmerket opptak.
Vi får seks improvisasjoner/låter, alle med tittelen «Ejadira» med inndelingene 1-6. Og det er tydelig at disse to musikerne har mye til felles. Calvanelli har skrevet mye musikk for teater og dans og spesielle eventer, og er en personlig accordionist som hoder til i Toscana. Hun turnerer jevnlig over store deler av verden. Virginia Sutera holder også til i Italia, og har lenge interessert seg for å ta folkemusikken inn i nye landskap og retninger. Begge er utdannet i Milano, og har derfor et slags felles ståsted musikalsk, noe som kommer godt til syne på denne innspillingen.
Og at de utgir platen på det norske selskapet Losen Records, er vel kanskje ikke det mest naturlige, men for oss her oppe i nord, var dette et usedvanlig godt valg.
Nå kan ikke jeg påberope meg å ha full innsikt i den italienske folkemusikken. Men slik de to presenterer den på Ejadira, fascineres jeg kraftig, og kan svært lett forstille meg det italienske landskapet, enten det er i områdene rundt Sienna i Toscana, eller lenger nord til Dolomittene, hvor man har vært en rekke ganger på SüdTirol Jazz Festival.
Musikken er gjennomgående melankolsk, de to musikerne er utmerkede utøvere av instrumentene, og med Calvanellis vokal innimellom, blir dette en nydelig plate.
Dette er musikk som roer nervene, og som både folk som er interessert i folkemusikk fra hele verden og moderne former for jazz, bør sjekke ut. For dette er musikk som går rett i hjertet, og som forblir der en lang stund. Og å høre disse to sammen med en norsk eller svensk kvedar eller to, ville vært strålende.
Jan Granlie
Sara Calvanelli (accordion, voice, indian harmonium, loops, cjon), Virginia Sutera (violin)
