Saksofonisten og fløytisten Sarah Elgeti kommer opprinnelig fra tidligere DDR, men flyttet til København i 1998. Hun har vært nominert til Danish Music Awards Jazz, har mottatt Holbæk Jazzpris og hun har undervist en hel del, og hun har etablert seg som en relativt viktig, kvinnelig artist i Danmark.
Tidligere har jeg hørt hennes tidligere plater «Into the Open» «Synchronize» som kom for noen år siden, og nå er nettopp den nye platen «Dawn Comes Quietly» ute, hvor hun har med sin kvartett pluss venner som bidrar på forskjellige spor, som vokalisten Sissel Storm, klarinettisten Søren Birkelund, fiolinisten Alexander Kraglund og barytonsaksofonisten Marianne Cæcilia Eriksen. I kvartetten har hun med pianisten og munnspilleren (det skal man ikke skrive i Danmark, der heter det mundharmonica. Munnspill er noe helt annet) Nils Raae, bassisten Anders Krogh Fjeldsted og trommeslageren Henrik Holst Hansen. Elgeti spiller selv tenorsaksofon, fløyte og bassklarinett.
Vi får ni komposisjoner skrevet av Elgeti, før de avrunder med en kort avdeling med komposisjoner av danskenes «nasjonalkomponist» Carl Nielsen.
Og allerede fra start overraskes jeg. For i den instrumentale «Magical Thinking» går tankene umiddelbart til gamle, svenske barnefilmer hvor Georg Riedel har hatt ansvaret for musikken. Og jeg gleder meg til resten. Men allerede i det andre sporet, «Whereto?» med vokal av Sissel Storm faller interessen litt. Jeg synes faktisk ikke lyden på vokalen er god nok, men resten av låten fungerer fint. I tredjesporet, «Changing Whispers» får vi en uvant duett mellom tenorsaksofon og munnspill (mundharmonika), som er veldig uvant for denne lytteren. Men både Raaes spill på munnspillet og Egletis tenorsaksofonspill swinger uanstrengt og fint. Og resten av bandet er fint på plass.
På «A Lot of People – A Lot of Sad Stories» finner Raae fram synthen, og vi får en litt «gammel» lyd i instrumentet som minner mye om den forhatte jazzrocken i den tiden da synthen ble allemannseie. Her spiller igjen Egleti helt ok saksofon, men jeg savner litt energi, trøkk og personlig tone i hornet til at jeg skal bli helt fornøyd, og i «Autumn», spiller hun selv både fløyte og bassklarinett som er mikset i hverandre som en fin intro. Igjen er Sissel Storm med som vokalist, og igjen savner jeg litt innlevelse fra vokalisten. Men arrangementet med fløyte og bassklarinettsekvensene fungerer. Som mange sikkert har lest tidligere, så er jeg ikke noen stor fan av fløyte i jazzen. Men jeg synes Egleti takler det vanskelige fløytespillet fint på denne låta. Det er faktisk henne som får låta framover, for jeg synes ikke pianosoloen til Raae heller holder helt her.
«Crazy Destiny» er neste, og igjen får vi en duett med munnspill og saksofon. Uvant, ja vel, men her synes jeg det swinger fint, og bass-spillet til Fjeldsted er solid. Og her synes jeg også at Elgetis saksofonsolo er av godt merke, selv om den er kort, og samspillet med Raae er fint og drivende. Deretter får vi hennes «Introspection», hvor fløyta igjen plukkes fram. Her får vi et fint samspill med henne og barytonsaksofonisten Marianne Cæcilia Eriksen, som er fint arrangert. Eriksen leverer en tilbakelent og fin solo, og låta er en fin ballade i cool-atmosfæren.
«Gather Courage» er en litt søt sak hvor saksofonen «leker» seg over et litt latin-komp, og i «Snow» legger vi spesielt merke til Fjeldsteds fine bass-solo.
Så runder de av platen med de to sekvensene med Carl Nielsen-komposisjoner. Først får vi «En sommeraften» som inneholder «Sænk kun ditt hoved, du blomst» og «Underlige aftenlufte», som swinger fint med fint fløytespill, og følelsen fra åpningssporet kommer tilbake. Det er mye sommer over denne, og det er jo aldri galt.
Så avslutter de med «Tit er jeg glad» med Storms vokal. Jeg tror egentlig ikke det er noe galt med selve vokalinnsatsen. Det er nok lyden som ikke gir henne nok rettferdighet. Litt reverb ville kanskje vært på sin plass? Egleti spiller fint fløyte på disse to låtene, som hun har arrangert. Og det er mye sommer over dette sporet også.
Sarah Elgeti har med «Dawn Comes Quietly» laget en helt ok plate, som viser at hun har et talent som det er mulig å utvide til noe mer. Hun komponerer godt, og arrangerer både sine egne låter og Carl Nielsen-komposisjonene på en fin måte, og med litt hjelp av en god lydprodusent, hadde man fått bedre lyd på vokalen og platen ville blitt enda bedre.
Men jeg har tro på Elgeti. Gi henne bare mulighetene, så vil hun blomstre. Jeg har en følelse av at altfor mye arbeid ble lagt på hennes skuldre på denne innspillingen, så hvis noen i de etablerte selskapene ville ta tak i henne og hjelpe henne, så vil dette bli riktig bra.
Jan Granlie
Sarah Elgeti (ts, fl, bcl), Sissel Storm (v), Søren Birkelund (cl), Alexander Kraglund (vio), Marianne Cæcilia Eriksen (bs), Nils Raae (harm, keys), Anders Krogh Fjeldsted (b), Henrik Holst Hansen (dr)
