Så dukket det igjen opp en plate fra Rudi Records med et musikalsk prosjekt man ikke kjenner fra før. Riktignok hørte jeg saksofonisten og klarinettisten Marco Colonna ved flere strålende anledninger på festival i Italia for noen uker siden, men i denne sammenhengen var jeg spent på å høre ham. Her møter vi han sammen med pianisten Fabio Sartori og trommeslageren Cristiano Calcagnile i sju låter skrevet av Sartori.
Og det starter lyrisk og veldig italiensk. Litt tungt og høytidelig piano, før Calcagniles løse trommespill kommer smygende. Og etter en stund endrer mye seg, i det Colonnas klarinett kommer inn, og vi får et fint tema, og vi er over i andre låta. Og derfra og ut, er dette pianistens plate.
Det er han som legger føringene for hva som skal skje, og jeg må innrømme at jeg savner Colonnas kraftfulle spill i noen frie løp innimellom. Men her er han i litt for stor grad styrt av kapellmesteren, noe jeg synes hemmer helheten, selv om han er en dyktig pianist, som nesten ikke kunne kommet fra andre steder enn Italia, hvor menn er menn, og der de skal ha hår på brøstet!
Musikken er moderne og akustisk, men, som sagt, så savner jeg Colonnas heftige spill, selv om det dukker opp innimellom, som på den heftige fjerdelåta «Angelo di S.D.», og så spiller han jo nydelig altklarinett i femtesporet «Nanny», som er platens såreste og vakreste låt.
Jan Granlie
Fabio Sartori (p), Marco Colonna (cl, acl), Cristiano Calcagnile (dr)
