Pianisten Satoko Fujii kommer, som navnet indikerer, fra Japan. Hun er født i 1958, og tipper dermed den magiske grensen på 60 år i år. I den forbindelse har hun vært i Yume Mikan Hall i Yawatahama i Japan for å spille inn en soloplate, som skulle markere hennes 60-årsdag (eller år).
Dette er ikke hennes første soloplate. Hun gjorde blant annet «Invisible Hand» (Cortez Sound) i 2017. Men det er kanskje ikke soloplatene Fujii er mest kjent for. Hun har i flere år spilt med sin bedre halvdel, trompeteren Natsuki Tamura og det større bandet Gato Libre, som vi har omtalt flere ganger her på salt-peanuts.eu.
Men her er hun altså på plass i en konsertsal med usannsynlig gode lydforhold,,og et nærmest perfekt Stainway D274-flygel, for å improvisere seg gjennom sju strekk, som gir et slags minne om Keith Jarrett og «Köln Concert». Men musikken til Fujii er temmelig annerledes enn den Jarrett gjorde i 1975, for Fujii når nok ikke helt opp når det gjelder innlevelsen og intensiteten til Jarrett i det legendariske opptaket.
Fujii opererer ofte i et slags meditativt landskap, hvor hun ved hjelp av sparsom, men effektivt bruk av elektronikk, setter an en ledetoner innimellom, før hun kommer inn med vakkert pianospill. Og der Jarrett foldet ut sin musikk i all sin bredde, holder Fujii mye mer hånd over den musikken hun vil gi oss. Om Jarretts spill på «Köln Concert» er selve beskrivelsen av utstråling (noe Jarrett ikke alltid i ettertid har vært), er Fujii kanskje betegnelsen på innstråling. Hun minner kanskje mer om hvordan vi kan tenke oss Paul Bley var mot slutten, eller Bill Evans. Paul Bley var for øvrig hennes lærer og store inspirator og mentor etter at hun kom til USA.
Og når hun avslutter med Jimmy Guiffres fine «Moonlight», har vi vært gjennom en spennende reise, som er som en reise mellom Japan og USA, med en pianist som jeg synes gjør seg best alene med et godt stemt Steinway D274 piano, som i Yume Mikan Hall denne julikvelden i 2017.
Velkommen etter i rekken av 60-åringer, Fujii, og skal jeg være absolutt objektiv, så synes jeg nok din 60-årsfeiring går adskillig vakrere og mer dannet for seg, enn undertegnedes feiring av dagen gjorde for noen måneder siden. For dette er vakker og meditativ musikk, som man kan lytte til når man føler at roen skal senke seg over kropp og sjel, og man vil ha den frie improvisasjonen samtidig som man slapper av, lukker øynene og lar tankene gå dit de vil.
Jan Granlie
Satoko Fujii (p)
