Bandet Scarlet O’Horror består av James Allsopp (tenorsaksofon, bassklarinett), Alex Bonney (trompet, piccolo-trompet), Tim Giles (trommer, elektronikk) og Isambard Khroustaliov (elektronikk), og det nye albumet er innspilt i løpet av en dag i Livingstone Studios, og ideen til platetittelen fikk de en kveld utenfor Vortex Jazz Club i London, mens de så på at rotter plyndret søppelbøttene som var plassert utenfor klubben.
Musikken har snev av musikk vi har hært fra Miles Davis, Steve Lacy, Sun Ra, Herbie Hancock og Joe Zawinul – i alle fall sier de selv at man kan finne elementer fra disse i musikken.
Og de starter litt i «Miles-land» med «Racoon With Wound», som nesten kan dateres tiol Miles sine plater Panguea» og «Agartha», hvor trompeten, når den dukker opp, ligger i Miles Davis sitt landskap. Men også Nils Petter Molvær og noe som kunne vært innspilt på Punkt-festivalen.
Andresporet, «The Rats of Gillétt Square» er helt annerledes, og er en relativt fri sak, hvor tenorsaksofonen til Allsopp, trompeten til Alex Bonney og trommespillet til Tim Giles tar oss med på en drivende og tøff reise inn i Nord-Londons bakgater. Med et ytterst pågående trommespill drives de to blåserne, sammen med behersket bruk av elektronikk, inn i et landskap hvor flere av de nevnte «forbildene» kan merkes, her spesielt Sun Ra, før vi får tredje, og siste spor, «Ermine Chowder», er mer «svevende», hvor vi kan forstille oss at vi oppholder oss i et slags rottelandskap. Her er mye tatt utgangspunkt i elektronikken, med blåserne og trommene som en slags videreføring av elektronikken, og vi får en mediterende låt hvor alle bidrar med spennende spill. Også her får jeg en følelse av at musikerne har lyttet mye til Nils Petter Molvær og andre i tradisjonen etter Miles Davis.
Dette er blitt en fin og frittgående utgivelse med fire musikere som har mye å melde. De to siste låtene er lange (19:23 og 13:59), og gir god plass både for trompet, piccolotrompet, tenorsaksofon og bassklarinett, med fine elektroniske pålegg og utmerket trommespill.
Det er en plate som handler mye om rotter, og gjennomgående får man nesten en følelse av at man beveger seg i undergrunnen, i Tube-systemet i London, hvor det hersker et helt annet liv enn på overflaten. Men låtene kan også tolkes som hyllester til rotten som et intelligent dyr, som lever et liv vi sjelden stifter bekjentskap med.
Jan Granlie
James Allsopp (tenor saxophone, bass clarinet), Alex Bonney (trumpet, piccolo trumpet), Tim Giles (drums, electronics), Isambard Khroustaliov (electronics)
