Trommeslageren Audun Kleive, har lenge vært en av mine favoritter. Hans distinkte og kreative spill, både på egne plater og, ikke minst, med monstertrioen Jøkleba, har alltid gledet.
Scheen Jazzorkester er et større ensemble hvor musikerne har hovedsete i Grenland-distriktet, rundt byene Skien og Porsgrunn i Telemark i Norge. Det hele startet vel egentlig med pianisten Rune Klakegg, som sammen med saksofonisten og fløytisten Guttorm Guttormsen fikk satt sammen et band for en lokal festival for noen år siden, og etter det har de vært et permanent band, hvor man henter inn utflyttede musikere for flere spennende prosjekter.
På «Politur Passiarer» har man gitt Kleive frie tøyler til å komponere musikk for større orkester, som er blitt arrangert av Kleive sammen med Magne Rutle, men gir Sheen Jazzorkester mer enn nok å henge fingrene i musikalsk.
Allerede fra første tone lar jeg meg overraske over hva slags musikk Kleive har skrevet for orkesteret. Her befinner vi oss et godt stykke unna det vi er vant til å høre fra den gode trommeslageren. Hvis man skal trekke noen sammenligninger, så føler jeg vi må over til England og noe av det vi har fått servert fra pianisten og orkesterlederen Mike Westbrook, hvor mye av inspirasjonen synes å komme fra eldre, britisk musikk. Komplekse melodiføringer, taktskifter og stemninger, i et litt intellektuelt språk som føles litt «upper lips».
Inni mellom får vi noen trommesekvenser, som Kleive har kalt «Drumpassiar» med forskjellige nummer. Disse bryter fint i det ellers ofte nedskrevne stoffet, som med få unntak, særlig et piano/trommeparti i «part 3b», befinner seg et godt stykke innenfor den britiske brass-tradisjonen, med rytmiske utløp som både er fascinerende og spennende.
Innimellom driver Kleive det hele framover med storslått trommespill, som trekker hans ytterst strenge og distinkte måte å spille på over på de andre musikerne, som jgør det hele til en spennende opplevelse.
Musikke utvikler seg fint hele veien, og ettersom vi får mer og mer fra Kleive og Klakegg, så vokser de enkelte delene utover platen. Det skaper en stor variasjon og overrasker, siden starten er i overkant «britisk», men som etter hvert glir over i swingende og stor jazzmusikk.
Dette er blitt en svært variert og spennende plate fra et orkester og en trommeslager som virkelig har funnet hverandre. Og med Kleives trommespill som et nesten magisk samlingspunkt, får vi storbandmusikk som både er originalt og egenartet.
Blant solistene legger vi spesielt merke til pianisten Rune Klakegg, som altfor lenge har vært en litt usynlig skikkelse i den norske jazzen. Og sammen med Kleive er han med på å piske de andre musikerne framover, til et strålende stykke musikk, som både er kompositorisk godt planlagt og tilrettelagt og fritt.
Anbefales!
Jan Granlie
Audun Kleive (dr), Guttorm Guttormsen (fl, cl, as, ss), Andé Kassen (ss, ts), Jon Øystein Rosland (ts), Line Bjørnør Rosland (cl, bcl), Finn Arne Dahl Hanssen (tp), Thomas Johansson (tp), Magne Ruttle (tb), Benedickte Follegg Hol (tb), Åsgeir Grond (btb), Rune Klakegg (p), Sondre Stordalen (g), Jon Olav Renvåg (b)
