Pianisten Alexander von Schlippenbach har i mange år vært en av de viktigste tyske frijazzmusikerne. Han begynte å spille piano som 8-åring, og studerte komposisjon i Köln. Mens han studerte startet han samarbeid med trompeteren Manfred Schoof, og som 28-åring startet han bandet Glode Unity Orchestra. I 1988 startet han Berlin Contemporary Jazz Orchestra, som i mange år samarbeidet med musikere som Willem Breuker, Paul Lovens, Misha Mengelberg, Evan Parker, Kenny Wheeler og Schlippenbach kone, Aki Takase.
Her i Norden ble han for alvor kjent, da han i 2005 ga ut, og spilte på konserter, den komplette Thelonious Monk-katalogen. Et maratonprosjekt som gikk under navnet Monk’s Casino.
Han har gjort ei røys med innspillinger og konserter, de senere årene også mer og mer i Norden.
I denne trioen møter vi han sammen med to medspillere som han har spilt med i mange år, saksofonisten Evan Parker og trommeslageren Paul Lovens, to av de mest ansette frijazzmusikerne i Europa i dag.
15 låter, som alle har fått tittelen «Features» fra 1 til 15, innspilt i løpet av to dager i desember 2013, og med tre ytterst frittgående musikere som samarbeider nesten som trillinger.
Slik musikk som disse tre bruker livet sitt på, er krevende. Men altfor ofte er slike prosjekter engangsforetredelser, noe man ofte kan høre på innspillingene. Musikerne har ikke snakket nok sammen, det blir for tilfeldig, og det frie blir egentlig mer låst enn ønskelig.
Så er ikke tilfelle med disse tre herrene. De kjenner hverandre ut og inn, og vet når noen tar initiativ og beveger seg ut av de oppsatte rammer (hvis slike finnes). De kommuniserer nærmest perfekt, fyller ut, legger til, og utfordrer hverandre fra start til mål.
Å skulle anmelde en slik innspilling er egentlig helt umulig. Dette er musikk som bør og skal høres live. Man skal sitte i en klubb eller konsertlokale å være fullt konsentrert om musikken, på samme måte som musikerne selv.
Men etter mange år i bransjen, har man jo hørt på en del plater i denne stilretningen. Og jeg må si at «Features» er en av de mest gjennomtenkte platene jeg har hørt innenfor denne stilarten, selv om jeg har en mistanke om at ingenting er planlagt på forhånd. Grunnen er selvsagt at dette er musikere som kjenner hverandre så godt.
Paul Lovens er en kjempe bak trommene, og lyder det minste mikrosekund til å komme med bidrag. Evan Parker må være utstyrt med verdens største ører, og er hele tiden på hugget med innspill og kommentarer, mens Sclippenbach holder tømmene og fører skuta inn i trygt farvann.
En mastodont av en frijazzplate, som lett kan bli en klassiker på linje med noen av de tidligere platene med trioen.
Jan Granlie
Alexander von Schlippenbach (p), Evan Parker (ts), Paul Lovens (dr)
