Gitaristen Scott DuBois sin musikk er blitt beskrevet av Jazz Times som «fascinerende», av Cadence Magazine som «eksepsjonell … feilfri, og en perfekt perle», og av The New York Jazz Record som «fengende musikk for den meditative tenker». Han har tidligere gjort to album med David Liebman på Soul Note, «Monsoon» (2005) og «Tempest» (2007), og tre album for Sunnyside, «Banshees» (2008), «Black Hawk Dance» (2010), og Landscape Scripture» (2012). Den siste ble kåret til en av de ti beste jazzalbum i 2012 av National Public Radio i USA. I 2015 signerte DuBois med selskapet ACT, og nå er hans sjette album, «Winter Light», ute, og akkurat nå surrer den og går for femte gang i min CD-spiller. I tillegg til å være en del av jazzscenen i New York de siste to tiårene, har DuBois turnert mye med sin kvartett og mange internasjonalt kjente musikere, på en rekke festivaler og klubber i hele Nord-Amerika og Europa. I 2005 ble han valgt som en av semifinalistene i Thelonious Monk Jazz Competition.
Scott DuBois Quartet, med Gebhard Ullmann på tenorsaksofon og bassklarinett, Thomas Morgan på bass, og Kresten Osgood på trommer, overrasker på denne innspillingen.
Kanskje er det min forutinntatthet som har gjort utslaget, men uansett kommer DuBiois med en jazz som ligger et godt stykke fra det vi er vant til å høre fra det tyske selskapet ACT.
Han står selv ansvarlig for alle de sju komposisjonene, men han fremhever ikke seg selv mer enn han bør gjennom disse låtene. Hans spillestil er litt dvelende, søkende og lyrisk, og det er i første rekke saksofonisten og bassklarinettisten Gebhard Ullmann som «fører ordet». Men med et komp med Thomas Morgan (bass) og Kresten Osgood (trommer), så er i alle fall den delen av bandsammensetningen i de beste hender.
Det starter med den svevende «First Light Tundra», før det friskes litt opp i «Early Morning Forest», hvor DeBois kan minne mye om Pat Metheny. Men også her er det Ullmann som fører skuta med fint spill. Osgood leker seg i bakgrunnen sammen med Morgan, og DuBois leverer en flott solo over Osgoods friske trommespill.
Og slik fortsetter det gjennom de sju låtene. «Late Morning Snow», er en god tittel på, nettopp, en sen morgen hvor man våkner opp, og det har snødd altfor mye om natten, og man kvier seg for å kle på seg å gå ut for å gjøre innkjørselen farbar.
«Noon White Mountain», er nok en svevende sak, men med et spennende arrangement, hvor Ullmanns saksofon er i førersetet over et relativt fritt underlag, før den svevende «Afternoon Ice Frog» tar oss tilbake i Metheny/Frisell/Hall-land. Her får jeg også følelsen av litt Rypdalsk inspirasjon fra Chaser-tiden og «Ørnen». Ikke på grunn av det lekende bassklarinettspillet, men på grunn av resten. Kanskje platas fineste låt.
«Evening Blizzard» er mer rocka, eller fri, om du vil. Her improviseres det fritt i starten, og vi blir sittende å håpe på at man skal ta av, men i det Ullmanns saksofon kommer inn roer det hele seg. Men det skjer mye fint i denne låta. Ullmann spiller fint og kreativt, og vi kan høre at han virkelig prøver å «ta løs», DeBois holder det hele sammen, mens Morgan og Osgood kjører sitt løp i bakgrunnen for å støtte opp og sparke de to andre foran seg. Morgan legger en groove i bassen som DeBois legger seg på, og vi får en fin gitarsolo, og det er god kommunikasjon og fint spill hele veien.
Så avsluttes platen med den stille og vakre «Night Tundra», som også har mye av Metheny i seg.
«Winter Light» ble innspilt i The Village i København i slutten av januar i år. Og da kunne man fremdeles kjenne vinteren i kroppen og sjela i «kongens by». Det kan man også merke på musikken som blir presentert på denne plata. Den er kjølig, svevende, vakker og spennende.
Jan Granlie
Scott DuBois (g), Gebhard Ullmann (ts, bcl), Thomas Morgan (b), Kresten Osgood (dr)
