Under årets Copenhagen Jazz Festival spilte Karin Krog og Scott Hamilton konsert på Sølyst ute ved Kattegat, i en praktfull hage med godt med publikum. Da hadde de, i tillegg til de musikerne de har med på sin nye herværende plate, også gitaristen Jacob Fischer med på laget, som med sine fine innspill godt kunne vært med på plateinnspillingen også. Men sånn ble det ikke.
Men resten av laget er med. De gikk nesten direkte i studioet etter å ha gjort konserten, og her er resultatet av noen korte hektiske dager i «kongens by».
Pianisten Jan Lundgren, bassisten Hans Backenroth og trommeslageren Kristian Leth utgjør resten av bandet, og vi får servert 10 mer eller mindre kjente standarder i tilbakelent og flott innpakning.
Jeg har vært så heldig at jeg har fått følge hele denne prosessen, og jeg har hørt førstemastringen, som jeg ikke syntes holdt mål, men etter at Bjarne Hansen, Danmarks nestor på teknikerfeltet, fikk sitte i ro og fred med mastertapen noen dager, for å bearbeide råmaterialet, er resultatet blitt storslagent.
Live på Sølyst syntes jeg det ble litt mye Hamilton, og lite Krog, men på platen begrenser han seg, og Krog får slippe mye mer til. Og, som jeg har sagt noen ganger før, synes jeg hennes stemme bare blir bedre og bedre. Spesielt når hun beveger seg innenfor standardmaterialet. Og her kommer hun klart og tydelig fram, og fungerer perfekt sammen med Scott Hamiltons tenorsaksofon.
Pianisten Jan Lundgren må være en av de beste utøvere av instrumentet innenfor standardjazzen i Norden i dag, og Backenroth, som nå spiller nesten hele tiden i alle mulige band, får dette til å swinge upåklagelig. Og bak det hele fungerer Kristian Leth perfekt.
Skal man være ekstra pirkete, så synes jeg kanskje bassen til Backenroth har en litt for mye «80-tallslyd», basslyden blir litt pinglete og litt «syntetisk», noe som kan skjemme litt, hvis man absolutt skal sette fingeren på noe.
Scott Hamilton er soliditeten selv på tenorsaksofonen. Riktignok har han ingen «personlig» stemme, som Coltrane, Lester Young, Ben Webster eller flere av de andre gamle ikonene, men hans evne til å swinge er upåklagelig.
Noen av mine favoritter er utvilsomt, Getz/Gullin og Hendricks «Don’t Get Scared», hvor Krog leker seg fint med melodien, som ikke er enkel, og selvsagt den fine «Ain’t Nobody’s Business», en strålende ballade, hvor Krog virkelig er på hjemmebane, og Hamilton spiller en nydelig solo, og Krogs glansnummer, Woods fine «What A Little Moonlight Can Do».
Et godt råd til alle unge vokalister: Lytt til Karin Krog, dronningen av vokaljazz i Norden etter at Monica Z gikk bort, og sjekk gjerne ut hele hennes katalog, og hør hvor stort spenn det er i hennes produksjon, fra det elektroniske og eksperimentelle og fram til det hun gjør på denne innspillingen. Det er stort!
I det hele tatt er dette blitt en nydelig innspilling det bare er å lene seg godt tilbake å nyte.
Jan Granlie
Karin Krog (v), Scott Hamilton (ts), Jan Lundgren (p), Hans Backenroth (b), Kristian Leth (dr)
